Gjengen i Scranton fortsetter den gode utviklingen i det åpne kontorlandskapet.
Sesong 2 med disse fullstendig gale kontormedarbeiderne i Scranton sluttet med en overraskende kjærlighetsscene inkluderende Jim og Pam. Som en følge av dette har Jim nå fått seg jobb i Stamford-avdelingen. Han har sluppet unna Pam, men også Michael og Dwight, og de andre karakterene i Scranton som garantert kunne fått det til å gå hett rundt ørene på hvem som helst, i hvert fall vikarer.
I Stamford blir vi uansett kjent med to nye fjes i Karen og Andy, og det er ikke bare bare for en stakkars kar som omsider har kommet seg vekk fra Dwight. Det må anses som et lite sjakktrekk å involvere Stamford i denne glimrende komiserien, og for de som frykter at Jim skal få mindre tid på skjermen, er det bare å lene seg tilbake før nervene tar overhånd. Vi får nemlig rikelig med Jim Halpert også i sesong 3.
Aller morsomst er ”The Office” når Jim og Pam bedriver manipulerende leker med Dwight, som å la ham tro han er en viktig brikke i et oppdrag for CIA, men serien trekker også frem morsomme episoder i forhold til andre karakterer i langt større grad enn tidligere. Toby er et strålende eksempel på dette. Vi har ikke sett så mye til ham før denne sesongen, og jaggu gjør han ikke en glimrende figur i den mislykkede HR-sjefen, Michaels største nemesis. Ikke bare har han noen supre ansiktsuttrykk, det oser simpelthen mislykkethet og tafatt karisma av mannen.
Styrken til ”The Office” i denne tredje sesongen blir nettopp det uunngåelige faktum at serien unngår å bite seg fast i det den har lykkes med til nå. Vi ser det signifikante i at serien stadig vekk er nødt til å utvikle seg, og i så henseende lykkes det godt. De såkalte ”konfliktene” som oppstår omkring Jim, Dwight og Pam, og Karen, og Michael og Jan, og Ryan og Kelly, for ikke å snakke om Angelas konfliktfylte forhold til de aller fleste, gjør komiserien ekstra spennende å følge med på samtidig som humoren ivaretar det fundamentet som ble lagt i sesong 2.
Men selv om humoren bygger på det samme grunnlaget som sesong 2 er det en glede å se at serien stadig vekk bryter vekk fra den britiske versjonen i et forsøk på å skape sin egen identitet. Serien har ikke lenger den flaue humoren og de samme pinlige øyeblikkene, for selv om den slags er aldeles herlig å ta del i, er det langt viktigere at den amerikanske gjengen forsøker å gjøre noe eget.
Teknisk
Bildet er fortsatt i 16:9 fullskjerm med Dolby Digital 5.1 på lydsiden. Ingen problemer med de tekniske aspektene.
Det er noe mindre å glede seg over blant ekstramaterialet denne gangen. En haug med slettede scener er greit nok, men de morsomme innslagene ved siden av dette er det ikke mange av. Kevin viser sine kokkekunnskaper når forloveden har glemt å smøre lunsj til ham, og vi får se noen previews fra NBC. I tillegg er det en musikkvideo dedikert Dwight Schrute, samt et svært kort intervju med vampyrfanatikeren Josh Whedon som faktisk har regissert episoden kalt ”Business School”.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
