
The Matrix (1999)
Filosofi. Kvasi-religion. Masse skyting!
Jeg vil fortsatt hevde at dette er den smarteste actionfilmen som er laget. Spørsmålet nå er bare om man trenger å kjøpe den på nytt på Blu-ray.
Handlingen er etter hvert velkjent. Den unge hackeren Thomas A. Anderson (Keanu Reeves) er søkende og forvirret, og under hackernavnet Neo leter han etter de som kan fortelle ham sannheten om tilværelsen. Morpheus (Laurence Fishburne) og Trinity (Carrie-Anne Moss) kommer bokstavelig fra en annen virkelighet, og Neo må ikke bare innse at hele den verden han kjenner er en illusjon. Han må også innse at han er utsett til å frelse menneskeheten. For han er The One…
Filmen er ikke usårbar mot kritikk. Det kan innvendes at all kvasi-religionen er temmelig pretensiøse saker. At ideen om virkeligheten som illusjon bare er en ny variant av tusen metaforer for psykologisk fremmedgjøring – og ikke minst at hele konseptet var mistenkelig perfekt designet for akkurat den type nittitallsungdommer som i flere år etter filmen løp rundt i ukledelige lange frakker.
Men hvorfor skal man nå det når man kan hanskes med en film som verken skuffer hjernen, hjertet eller de basiske lystene som gjør at vi liker å se stilig vold på film. The Matrix har så mange nivåer, den er stinn av referanser frem og tilbake i handlingen og den er stilistisk sett et banebrytende mesterverk som både endret selve synet på mediet, og spillmediet med. Og med hodet fullt opp av viktige eksistensialistiske tanker kan man trygt lene seg tilbake og nyte halsbrekkende kung fu og heftige skytescener som fortsatt står som påler etter nesten ni år.
Bildet
The Matrix bidro i vesentlig grad til at DVD-formatet slo gjennom i 2000 – 2001. Det spørs om filmen vil gjøre det samme for Blu-ray. Ikke at det er noe å trekke; her er all skarpheten, dybden og detaljrikdommen som formatet lover oss. Men Wachowski-brødrene har trukket filmen med et stemningstungt og estetisk grågrønt skjær. Fargetonen minner oss om lyset fra en monokrom dataskjerm, om fattigsligheten i fremtidsvisjonene, til og med de personlighetsfri offentlige bygningene eller de nedkjørte leiegårdene. Det er veldig pent og raffinert, men samtidig bidrar det til at dette ikke blir filmen du først trekker frem for å demonstrere Blu-ray-spilleren din hvis du vil imponere naboen.
Lyden
Hvis du har et voksent lydanlegg som sparker skikkelig er det derimot grunn til å teste ut spilleren og ikke minst om den har blitt venner med surround-forsterkeren din. For Dolby TrueHD-formatet gir en vanvittig oppløsning og tyngde, og det er merkbar bedring i forhold til DVD'en. DVD'en hadde forøvrig heller aldri dårlig lyd i sitt bare tilsynelatende beskjedne DD 5.1. Du trenger egentlig ikke invitere naboen i det hele tatt. Det er mye mulig han kommer helt på eget initiativ når Neo trer inn i lobbyen.
Bonus
Ikke mindre enn fire ulike dokumentarspor, fra hyggelig småprat til teknisk flisespikkeri. En artig feature der intervjuene med omtrent samtlige involverte foregår i et lite bilde mens filmen ruller i vei i bakgrunnen. Og alt som kom på den gamle Matrix Revisited-DVD'en av dokumentarer og intervjuer, egen lydfil med over 40 spor, rockevideoer og TV-spots. Hvis du trenger mer enn dette, er det feil på deg.