Dreamgirls [2-disc Showstopper Edition] (2006)

Strålende musikkfilm i utmerket innpakning

Dreamgirls er den typen film som burde gjøre seg ekstra bra på HD; fargesterke bilder og masse musikk. Men hva gjør Dreamworks med lydsporet?

Av PHB  Utgivelsen:

Del på Facebook10.10.07

Fotogalleri

Se flere bilder

Jeg var i USA i mai i år, og på Virgin Megastore i San Francisco hadde de salg på Blu-ray titler. Litt overivrig som jeg ble, glemte jeg å sjekke sonemerkingen på baksiden av coveret, og sitter dermed med en liten beholdning sone A-filmer jeg neppe får sett noen gang... (Big Fish og The Fifth Element, for eksempel. Sukk.) Heldigvis hadde jeg mer flaks med Dreamgirls, som viste seg å være sonefri.

Når det gjelder selve filmen, har Thor Willy Bakke allerede omtalt den og gitt den en sekser – en vurdering jeg støtter fullt ut. Dette er en svært severdig film, uansett format. Men hvordan ser den ut på Blu-ray?

Bildet
Selv om dette er en film der lyden står sentralt, starter vi med bildet. DreamWorks har gjort en utmerket jobb med bildeoverføringen, selv om purister kanskje er noe skuffet over at videoformatet er ”gamle” MPEG2. (HD-DVD-utgaven er kodet med VC-1). På plussiden noterer vi oss 1080p. Bildet er uansett fjellstøtt, med utmerket kontrast, fyldige og rike farger (muligens LITT i overkant, men det er muligens et kunsnerisk valg), solid svartnivå og en fotorealistisk følelse – i grunnen akkurat det man forventer når man setter en high definition plate i spilleren. Jeg så ikke noen tegn til komprimeringsartefakter, selv i de mørke områdene (og det er mye scene og vanskelig lys her, der stygge ting kunne skje), og bildet er skarpt hele tiden. For moro skyld fant jeg fram DVD-utgivelsen for sammenlikning, og selv om bildet der også er veldig bra, blir det vassent, grøtete og kjedelig i forhold. Det er ingen vei tilbake, med andre ord.

Lyden
Lydsporet er dessverre ikke like mye å rope hurra for. Der bildet fortjener en sekser, må det trekkes litt for et relativt beskjedent tilbud på lydsiden. Av en eller annen grunn stopper det med en Dolby Digital 5.1 surrundspor – ikke spor av TrueHD eller ukomrimert PCM, som ville være det HELT riktige med en film som dette, der lyden og musikken er det viktigste. Dermed er lyden på Blu-ray utgaven faktisk ikke noe bedre enn den er på DVD-versjonen, men tross alt er det et utmerket lydspor (og mye bra musikk). Men tanken på at vi blir lurt for den mest gloriøse surround her, er nagende.

Bonus
Bonusmaterialet sprer seg over to plater, og nesten alt sammen serveres I 1080p high def. Fenomenalt. På plate 1 får man rundt 20 utklipte eller alternative scener, hovedsakelig musikk, og det vakre her er at nesten alle sangnumre i filmen faktisk presenteres i FULLVERSJON i disse utklippene. Et pent grep.
Den viktigste bonusen finnes likevel på disc 2 – og her snakker vi dokumentar av den sjeldne sorten. ”Building the Dream” er snaut to timer(!!) lang, og tar for seg alle (og da mener jeg alle) aspekter ved filmproduksjonen. Fenomentalt bra. Masse interessant stoff, og jammen meg produsert i HD dette også. Hatten av til Dreamworks! I tillegg til dette kommer en håndfull kortere ’featurettes’ som egentlig ikke gir så mye ekstra ut over den lange dokumentaren. Prøvefilminger med Beyonce og de andre (dessverre ikke Jennifer Hudsons) er mer for de spesielt interesserte. I samme kategori kan man klassifisere ”Previsualization Sequences”, her ser man hvordan scener blir bygget opp, der storyboards og scener skutt med stand-ins viser hvor mye jobb som ligger bak de store musikk-numrene.

Det er fristende å rulle en sekser for en så utmerket utseende og bra produsert film, og Dreamworks har gjort veldig mye bra med bonusmaterialet. Likevel, på grunn av den litt stemoderlige behandlingen av lyden – i en MUSIKKFILM, av alle ting! – ender jeg opp med en femmer. Uansett burde ikke dette skremme noen fra å putte denne filmen i HD-samlingen.