Utgivelsen: 
Indiana Jones and the Raiders of the Lost Ark [The Complete Collection] (1981)
Klassisk nostalgi
Mer enn 30 år har gått, og denne hyllesten til klassiske eventyrfilmer er blitt like klassisk som filmene som skulle hylles. Men så mye bedre at de tre tiårene nesten ikke vises.
Arkeologen Indiana Jones taper en vettløst spennende kamp om en indiansk avgud i gull. Men like etter kaster han seg inn i et dramatisk eventyr som kommer til å handle om både utfallet av andre verdenskrig og hele menneskehetens skjebne. Men glimtet i øynene og det skjeve fliret mister han aldri.
George Lucas og Steven Spielberg hadde mye felles. Blant annet delte de begeistringen for trettitallets eventyrpregede føljetongfilmer. Eventyrlig handling med staute helter, grassat onde skurker og vakre kvinner, alt dette preget både filmer, tegneserier, bøker og radio i de ellers så harde trettiårene. Så Lucas og Spielberg spurte seg: Hva om vi tok et slikt opplegg og lager det med et skikkelig budsjett og skikkelig skuespillere? De tok ikke feil av instinktene sine, den enkle idéen var tilnærmet genial. Lucas og Spielberg hadde det så moro at det smittet rett over på publikum. Med castingen tok de ikke store sjansene. Harrison Ford hadde vist seg som den desidert mest populære aktøren fra de ferske Star Wars-filmene, det var noe guttebokhelteaktig ved både karakteren Han Solo og skuespilleren selv.
Selve rollefiguren Indiana Jones er et amalgam av hundre helter. I sitt sivile liv er han Henry Jones jr., han har en ph.D i arkeologi og et professorat. En bebrillet, nerdete fyr som likevel er populær blant de kvinnelige studentene. Men ute i felten blir han forandret til eventyreren Indiana Jones, i khaki, lærjakke og fedora, væpnet med vidd, romantiske tilbøyeligheter, oksepisk og Smith & Wesson. Dette er superhelten med den hemmelige identiteten, den grå mannen med et dobbeltliv. Indy er alt som en guttebokhelt skal være, og han er de luxe-versjonen. Han er enda litt sterkere, enda litt tøffere og enda litt mer sjarmerende. Han er brått likandes, fryktelig tøff og han besitter nok menneskelige trekk til at vi likevel kan identifisere oss med ham.
Raiders of the Lost Ark var en tour de force for de to filmskaperne, et frodig overskuddsprosjekt som inneholder nok påfunn og morsomheter til minst to filmer. Allerede mens filmen var ny, kunne man se at den scenen og det bildet og den replikken kom til å bli klassisk. Men hele filmen tåler jevnlige gjensyn. Selv om det har dukket opp en uendelighet av imitasjoner, noen vellykkede og noen patetiske, så er det fortsatt bare én film som har overgått den første Indiana Jones-filmen. Nemlig den tredje Indiana Jones-filmen.
Teknisk
Filmen kom ut i 1981, og med det i mente, så er det ganske bra saker. Men uproblematisk er det ikke. Spielberg har gått for en gjennomgående gulbrun tone. Den passer både i ørkenen, i gamle lærestedskorridorer og i nepalske barer og fremhever den nostalgiske stilen. Men fargen blør en del og selv om det er lite korn - igjen alderen tatt betraktning - så blir ikke bildene helt skarpe. Jeg tror imidlertid ikke det går an å få det bedre. Lyden er remikset i DTS-HD, og miksen er både detaljert og kraftfull. Den er naturligvis THX-godkjent, George Lucas’ eget kvalitetsmerke for lydmiks.
Filmen er tilgjengelig i en lekker boks med alle fire Indiana Jones-filmene. Ekstrastoffet befinner seg på en egen disc i boksen. Her får vi grundige making of-filmer og store mengder featurettes for hver enkelt film i kvadrologien. Noe av ekstrastoffet er like gammelt som filmene, noe ble produsert for DVD-boksen som kom for noen år siden, men kvaliteten er gjennomgående god. Imidlertid får vi ikke kommentarspor.