Small Soldiers (1998)

Nådeløst og brutalt forsøk på familiefilm

Av LH, PHBKarakter:

Del på Facebook21.02.99

Hvis man har sett Disneys data-animerte Toy Story, bør man ikke gå i fellen og tro at Small Soldiers er akkurat det samme om igjen. Hadde det bare vært en blåkopi hadde filmen faktisk kommet mye bedre ut enn den gjør, men dessverre er Small Soldiers bare en brutal og tvers gjenom usjarmerende actionfilm som på mange måter er mer skremmende enn underholdende.

Et lite leketøyselskap har blitt kjøpt opp av et kjempekonsern med sterk bakgrunn i militær industri. Når leketøysmakerne får tilgang til konsernets enorme lagere, ser en mann med økonomisk sans (og ikke så veldig mye etikk) en mulighet til å utnytte militære mikrobrikker i soldat-leker, for på den måten å gjøre lekene intelligente. Det produseres en serie med super-slemme soldater - Commandos og en naturlig fiende for dem - Gorgonittene, en gjeng ganske søte monstre. Vår helt i filmen, tenåringen Alan, hjelper faren med driften av en liten (ikke-voldelig) leketøybutikk, og han ser sitt snitt til å skaffe noen av lekene i et forsøk på å redde forretningen fra ruin. Men superlekene bryter seg ut av eskene sine, og dermed får Alan hendene fulle.

Med evigvarende batterier, og en svært aktiv og ondskapsfull intelligens tar det ikke lang tid før leketøysoldatene har brutt seg ut av pappesker og startet en regelrett krig der løsøre, hus og mennesker som kommer i veien ikke er verdt en tanke. Hvis mindre barn ser denne filmen skulle man tro de aldri ville ta i en leke igjen, såpass ekkel kan Small Soldiers være til tider. Her produserer soldatene på egen hånd livsfarlige våpen av spikerpistoler og motorsager, og det meste foregår under slagordet "there will be no mercy". Høres koselig ut, gjør det ikke?

Som i "familiefilmer" flest er karakterene i Small Soldiers svært typete. Alan er den oppvakte, velmenende men litt klønete tenåringen som forelsker seg i nabojenta og ikke kan se konsekvensen av noen av sine handlinger. Alans far er fullstendig anti-vold, og forholdet mellom generasjonene er preget av alle slags misforståelser. Det er ikke særlige skuespillerprestasjoner å snakke om. Filmen dreier seg i all hovedsak om å vise fram animasjonsteknologi og effekter, ikke folk. Personene blir kulisser.

Når det gjelder animasjonen av soldatene og monstrene må det sies at det rent teknisk er godt gjort, men "karakterene" har langt dårligere mimikk enn lekene i Toy Story. I denne filmen er det snakk om en blanding av dukkeanimasjon og datagrafikk, og overgangene mellom de to typene animasjon er ikke helt usynlig. Seerene får ikke noen spesiell kontakt med noen av lekene, med et mulig unntak for en av de mer lettskremte Gorgonittene som viser litt Ludvik-takter (Flåklypa).

Manuset inneholder ingen overraskelser, det skorter på humor, og det er som sagt lagt opp til såpass mye av ondskapsfulle og skremmende scener at filmen neppe egner seg for et yngre publikum. Voksne vil synes filmen er for forutsigbar og lite interessant. Man får ikke noen særlig sympati for hverken den ene eller den andre av karakterene på skjermen. Det blir kort sagt kjedelig. Dette er litt skuffende fra regissør Joe Dante, som for lenge siden lagde "Gremlins".

DVD-produksjonen gjør litt for å gjøre utgivelsen mer interessant med blant annet noen scener som ble klippet ut, trailere og en demo av et Small Soldiers-spill for Playstation i tillegg til en hel del tekstsider, men det hjelper ikke så mye. Det mest spennende er en liten dokumentar - som på mange måter er mer interessant enn selve filmen... Overføringen er i 2.35:1-format, og bildet er 16:9-optimalisert - som forventet holder bildet høy kvalitet med skikkelig fargedybde og kontrast og ingen synlige komprimeringsartifakter. Lydsporet er i Dolby Digital 5.1 surround, og det er endel aktivitet i alle kanaler.

Hvordan noen har klart å mene at denne filmen er "charming and funny" - et sitat som visstnok kommer fra Los Angeles Times - er for oss ganske uforståelig.