Star Trek Into Darkness (2013)
The Wrath of Khan?
Star Trek-nerdene får nok sitt romulanske øl i vrangstrupen denne gangen også, men dette var uansett superb underholdning!
Man skulle kanskje tro at jeg også er blant nerdene, siden jeg har sett alle seriene og filmene, men hver gang jeg leser fanomtaler av de nye filmene (og for så vidt også Enterprise-serien) skjønner jeg at jeg er milevis unna den hengemyra disse Star Trek-tilbederne har laget for seg selv. Det virker som de går inn for å misforstå og overtolke.
J.J. Abrams har kanskje ikke laget de ultimate superperfekte Star Trek-filmene, men jammen har han laget en underholdende stund for oss som tåler en restart en gang i blant. For Star Trek med sine 702 episoder og ti filmer hadde begynt å bli svært så uoversiktelig, også for skaperne bak, og ikke minst de nye manusforfatterne. J.J. Abrams fikk med andre ord lov til å starte på nytt, og takk gud for det! Likevel har geekalarmen gått og klagene har strømmet på. Nok om det. Nå er altså den andre filmen kommet, og eventyret spisser seg til.
Det har vært en del hemmelighetskremmeri rundt denne filmen, og ikke minst hvilken karakter Sherlock Holmes-skuespilleren Benedict Cumberbatch skulle spille. Skulle han faktisk være den legendariske Khan, som dukket opp både i den originale serien, og ikke minst i film nummer to, The Wrath of Khan? Den gang spilt av Ricardo Montalban. Ryktene florerte lenge på nettet, men så dukket plutselig navnet John Harrison opp i tilknytning til karakteren og forvirringen ble total.
Uansett spiller han en lite hyggelig fyr som setter i gang hele handlingen med et terrorangrep på Stjerneflåtens arkivrom i London. Kirk, Spock og vennene deres får i oppdrag å likvidere han. Men de moralske spørsmålene rundt oppdraget står i kø. Er det riktig å avlive en mann uten lov og dom, spesielt når de risikerer krig med det fryktede Klingon-imperiet? Er det sterkere krefter som står bak? Kanskje til og med en konspirasjon innen Stjerneflåten?
Vennskap settes på sterke prøver, og både Kirk og Spock må gå dypt i seg selv for å komme til bunns i mysteriet. Noen scener er stjålet fra andre filmer, rollene er kanskje byttet om, men fans vil nikke gjenkjennende til en del ikoniske øyeblikk. En fin hyllest til originalene.
Som alle andre fans har jeg gått med mine egne tanker om hvordan en reboot kunne ha blitt gjort. Kanskje tatt ned tempoet litt i noen av de mer følsomme scenene, gått noen runder til med manuset når det gjelder det tekniske og tette noen av de største plot-hullene, men J.J. Abrams og co har likevel gjort en svært anstendig jobb, og i likhet med 2009-rebooten, er oppfølgeren Into Darkness svært underholdende, og jeg klarer rett og slett ikke å mislike noen av dem. Chris Pike spiller Kirk akkurat passe arrogant og hoven, Zachary Quinto klarer godt å undertrykke sine følelser som logiske Spock, og Benedict Cumberbatch gjør en strålende jobb som ..., ja, nå kan du lure.
Filmen er spilt inn analogt på 35 mm film, og deretter konvertert til 3D. 3D-effekten er minimal, og tilfører lite eller ingenting. Noen ganger forringer den faktisk kvaliteten på bildet. Det holder i massevis å se den i 2D.