Supervention (2013)

Mangefasettert dokumentar

Dette må være det nærmeste man kommer den ultimate «snøporno», en ren nytelse fra start til slutt.

Av Tor Martin ÅrsethFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook04.12.13

Fotogalleri

Se flere bilder

Ski- og snøbrettfilmer er ikke akkurat hverdagskost her i gården, og undertegnede har heller ikke stått på ski siden de obligatoriske turene til slalåmbakken på ungdomsskolen. Derfor var det med en viss skepsis at Supervention skulle under lupen. Påkostet og forseggjort, store og anerkjente navn fra miljøet, slike ting lar seg ikke ubetinget omsettes til et kvalitetsprodukt. Ikke minst er faren til stede for at slike nisjefilmer kun appellerer til en antatt målgruppe og blir uinteressant for uinnvidde. Umiddelbart blir all tvil, skepsis og stereotypier feid til side. Supervention er en feiring av livsglede og livsutfoldelse, en stilsikker og kunstnerisk ambisiøs film som omsetter alle formelementene til det som har blitt en aldeles fantastisk dokumentar.

Rammene for filmen kunne knapt vært bedre. De fleste scenene er spilt inn på steder som er så vakre at de i seg selv kan ta pusten fra deg. Estetikken passer filmens innhold, både for å gjenspeile følelsen kjørerne har, men også for å kunne formidle denne til tilskueren. De vakre rammene skaper en magisk stemning som gjør at man virkelig lever seg inn i et univers, som på mange måter er så storslått at det nesten virker fiktivt. En av grunnene til at det føles litt «bigger than life» er den kunstneriske ambisjonen. Det man kan kalle oppvisningsfilmer, faller ofte for fristelsen til og kun vise spektakulære ting som er typisk for det som representeres. Gledelig er det da at formspråket i Supervention er innovativt og atypisk. Filmen tar seg tid til å komme under huden på det som ligger bak små minutter med kjøring som tar pusten fra deg. Stemningen blir elektrisk når man får innsikt i mye av det som ligger bak disse scenene.

Supervention er en sjeldent velkomponert film, som gjør at det aldri blir ensidig og kjedelig. Formen og historien er vakkert utført, men det aller viktigste i filmen er selve kjøringen og triksene som utføres. Disse er filmet med mange kamera som sørger for at man får se alt fra mange vinkler. Actionscenene er varierte, med alt fra rail-kjøring i byen, til frikjøring i stupbratte fjell. Variert og flott skutt, men typisk for dem alle er at de er spektakulært vakre og imponerende. Jeg ble svett i hendene av å se mange av scenene, så man har klart å formidle følelsen gjennom filmen, noe som er en kunst i seg selv. Ett av kunststykkene man har klart er å skape en organisk følelse og totalt fjernet den ukule plastikkfølelsen mange oppvisningsfilmer får.

Alt man ønsker seg i nærmest hvilken som helst film får man her. Kunstnerisk ambisjon, spenning og underholdningsverdi er skyhøy. Som sagt er filmen en estetisk nytelse fra start til slutt, men det må også trekkes frem at lydsporet også er usedvanlig flott. Musikken passer filmens uttrykk som hånd i hanske, og den utfyller det visuelle på en måte som gjør at Supervention blir en audiovisuell nytelse.

Noe som styrker helhetsinntrykket av filmen, er at vi kommer tett innpå alle kjørerne, og hverken de eller filmen blir for kule og utilgjengelig for oss som ser på. Store deler humor og livsglede smitter over på publikum og skaper et bånd til det universet man føler at man blir en del av. Da man kanskje har et inntrykk av at ski- og snøbrettkjørere ofte er kulere enn hva godt er, sørger denne filmen for å endre på nettopp den oppfatningen. Gleden de viser, ikke bare for seg selv, men også på vegne av andres prestasjoner er forbilledlig. Det at man har valgt å ta med ting som går galt, sørger for at kjørerne fremstår som mennesker. Når det de utøver godt kan kalles umenneskelig, gir de de spektakulære stuntene et menneskelig uttrykk. Det blir nært og troverdig. Supervention er rett og slett en positiv og medmenneskelig gledesspreder. Jeg føler meg takknemlig for at noen har festet dette på film, slik at jeg og mange andre kan få glede oss over vakker natur, spektakulære stunt og en varm medmenneskelighet.

Teknisk
Som filmen i seg selv er også lyd og bilde helt fantastisk. Spesielt er bildet sylskarpt og en ren nytelse og se på. Lyden er meget bra, selv om noen av musikksekvensene kanskje er noe høyt mikset enkelte steder. Bonusmaterialet på denne utgivelsen er noe av det beste jeg har sett på en singel disk. Man har fått plass til utrolig mye materiale, som også holder svært høyt nivå. Her finner du alt fra bakomfilmer til en vakker 3D-snutt. Dette må være den utgivelsen i år hvor man får mest for pengene. Pliktkjøp!