Utgivelsen: 
Star Trek Enterprise: Season 1 (2001)
Where no dog has gone before ...
Vi gjør oppmerksom på at denne anmeldelsen avslører sentrale deler av plotet i sesong 1.
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Den foreløpig siste installasjonen i Star Trek sagaen har ikke navnet Star Trek, men bare navnet Enterprise. I alle fall denne første av i alt fire sesonger. Skaperne av serien ønsket å distansere seg fra det allerede etablerte Star Trek konseptet, de ville lage en annerledes serie enn det vi er vant til fra den kanten. Og det har de til en viss grad lykkes med.
Hva handler det så om denne gangen? Enda en serie om romskipet Enterprise som flakser rundt på leting etter intelligent liv? Ja, det er det forsåvidt, men handlingen er lagt til år 2151, dvs. hundre år før kaptein Kirk la ut på sitt berømte femårs tokt i verdensrommet. Før universaloversetteren, før replikert mat, før stjernedatoer, før warp 9, før the Borg (tror jeg) og ikke minst: før the prime directive. Ingen regler som forteller menneskene hvordan de skal behandle fremmede raser i møtet med nye kulturer. Man kan kanskje si at menneskene ombord på Enterprise anno 2151 er mye mer lik dagens mennesker enn de vi har blitt kjent med gjennom Star Trek, The Next Generation (TNG), Deep Space Nine (DS9) og Voyager. Disse fremtidsmenneskene som lever etter de edleste standarder og med de nobleste intensjoner, de spiser ikke kjøtt, de skader ikke andre og de respekterer alt liv i universet. De streber etter fredelige og diplomatiske løsninger på problemene de støter på.
År 2151 er historisk på mange måter, det er også omtrent hundre år etter at Zefram Cochrane fløy som første menneske i warp hastighet, noe som lokket Vulcanrasen til Jorden, og det berømte møtet mellom dem fant sted. Dette kan du se i filmen First Contact. Selv om Vulcanerne er oppmuntrende og støttende til menneskenes første famlende steg i verdensrommet er de overhodet ikke villige til å dele teknologien sin med oss. De har vært arrogante og avvisende, de mener menneskeheten ikke er moden for verdensrommet. Derfor tar det hundre år før det aller første skip som er laget på Jorden kan oppnå en hastighet av warp 5. En historisk begivenhet som innleder denne ferske serien. Kaptein Jonathan Archer leder et mannskap bestående av unge og eventyrlystne mennesker, samt den lunefulle, logiske men meget sexy Vulcaneren T`Pol.
En litt annerledes kommandostruktur på Enterprise denne gangen. Vi har blant annet en våpenoffiser, så det ligner litt mer på dagens marine. De har også en offisersmesse som skiller mannskapet fra befalet.
Karakterer:
Kaptein Jonathan Archer. Litt naiv og godtroende til tider, han prøver så godt han kan å løse konflikter på den riktige måten, men må ofte ta hardere midler i bruk. Han er pilot av yrke, slik mange av de gamle astronautene var på sekstitallet, og er ofte den som setter seg bak roret selv. Hunden Porthos drar han med seg ut i rommet.
T`Pol. Kvinnelig Vulcaner som fungerer som nestkommanderende vitenskapsoffiser. Logisk og irriterende som alle Vulcanere. Hun blir ofte mistenkeliggjort av de andre i mannskapet, siden hun er Vulcaner. Ikke alle mennesker er like begeistret for dem. Selv sliter hun med å holde kontroll på følelsene sine. I 2151 var det ikke mange Vulcanere som bodde sammen med mennesker, og selve Vulcanrasen var mye mer pragmatisk og lukket enn de ble i de senere seriene. Det karakteristiske Vulcanske trikset med å smelte to sinn sammen er forbudt og forbundet med følelser. Så vi vet at de kommer til å forandre seg til kaptein Kirk kommer inn i bildet.
Trip Tucker. Sjefsingeniør ombord og en ekte optimistisk livsnyter. Kommer fra Texas og har en herlig sørstatsdialekt. Teknisk geni som er lett å like. Representerer på mange måter mannen i gata, og minner litt om Miles O’Brien fra TNG og DS9.
Hisho. Kvinnelig kommunikasjonoffiser som har det noe frustrerende oppdraget å lære alle språkene de kommer over. Hun sliter selvsagt mye med universaloversetteren. Liker seg egentlig ikke i rommet.
Phlox. Skipets lege og den ene av to romvesen ombord. Han er av rasen Danobulan og er med i et utvekslingsprosjekt satt i scene av Vulcanerne. Hans skikkelse er litt utydelig, i alle fall i denne første sesongen. Han har store sko å fylle etter den glimrende karakteren The Doctor i Voyager og ikke minst Bones i den opprinnelige serien. Han er veldig ulik menneskene i oppførsel og han bruker mye tid på å betrakte dem og deres reaksjonsmønster. Minner litt for mye og det to nevnte leger, samt Data fra TNG.
Malcolm Reed. Britisk våpenoffiser som er atskillig mer pessimistisk (kanskje realistisk) enn Trip. Han kommer fra en streng britisk oppdragelse, med aksenten inntakt.
Travis Mayweather. Ung farget fenrik som er den eneste av dem som er oppvokst i rommet. Hele hans familie arbeider på godsskip som bruker årevis på å reise fra fjerne planeter tilbake til Jorden. En karakterer som ikke er skikkelig formet enda.
Klarer de så å støte på noen nye fiender her ute? Noe vi ikke har sett før? Selvsagt gjør de det. Allerede i første episoden blir vi kjent med Suliban. En rase med humanoide skapninger som er blitt kontaktet av et mystisk vesen fra fremtiden som lover dem genetiske fordeler hvis de gjør som han sier. Sulibaner som går med på dette kallas The Cabal. En formidabel fiende som kan gjøre seg usynlig, skifte form og som kan virke temmelig vanskelig å overvinne for de ferske romfarerne på Enterprise. De dukker opp i flere episoder. Vi møter også en hyggelig og bli mann ved navn Daniels som hevder han også kommer fra fremtiden, for å forhindre at noen tukler med tidslinjen. Disse to elementene er røde tråder gjennom hele sesong 1.
Episoder:
Broken Bow.
Pilotepisode som også er en dobbelepisode. Allerede her møter vi The Suliban, i vill jakt på en Klingon, på Jorden av alle steder. Klingonen slipper unna, men blir fanget av menneskene. De beslutter å sende han tilbake til hjemplaneten sin. Vulcanerne vil selvsagt stå for transporten, men kaptein Jonathan Archer er overbevist om at det nye warp 5 skipet Enterprise er klart for sitt første oppdrag. Mannskapet blir skrapet sammen, og oppdraget kan begynne. Heseblesende og spennende episode.
The Andorian Incident.
Mannskapet reiser for å besøke et Vulcan kloster, men en fiende av Vulcan, Andorian har allerede okkupert klosteret da de er overbevist om at hellidommen er et skalkskjul for en spionbase. Jeffrey Coombs som har spilt utalige romvesen opptrer denne gangen i blått.
Cold Front.
Vi møter Daniels fra fremtiden som skal rette opp i tidslinjen. Sulibanen Silik redder Enterprise fra å eksplodere.
Dear Doctor.
En episode som forsøker å gjøre oss kjent med dr. Phlox, men som bare delvis lykkes. Jeg nevner den likevel fordi den har et veldig godt Star Trek tema i bunnen for episoden. Enterprise kommer til en planet der befolkningen er delt inn i to forskjellige raser der den ene er overlegen den andre. Eneste problemet er at den overlegne rasen er i ferd med å dø ut, som et resultat av evolusjonen. Phlox finner en kur, men vet ikke om det er etisk riktig å blande seg inn i den naturlige utviklingen på planeten. Glimrende konflikt i Star Trek ånd.
Shuttlepod One.
Trip og Reed er strandet i en romferge, uten kontakt med Enterprise og i den troen at de skal dø når luften er oppbrukt. God episode og den eneste denne sesongen som virkelig klarer å fokusere på det menneskelige aspektet ved serien. Godt spilt og godt skrevet i en av de beste Star Trek episoder noensinne.
Fusion
Enterprise møter et skip med Vulcanere i eksil. En gruppe utbrytere som er uenige i Vulcanerne sin undertrykking av følelser. De klarer å kontrollere dem, og prøver å rekruttere T`Pol. Det viser seg at ikke alle er like flinke til å styre sinnet sitt.
Acquisiton
Vi møter de grådige Ferengiene før første gang, da de bedøver hele skipet og prøver å stjele alt av verdi. Heldigvis har ikke alle sovnet. Ethan Phillips fra Voyager og igjen Jeffrey Coombs opptrer som Ferengier.
Detained
Archer og Mayweather blir satt i en fangeleir der det kun bor Sulibanere. Først er de selvsagt skeptiske til dem, men skjønner raskt at alle Sulibanere ikke nødvendigvis er medlem av The Cabal. Archer arrangerer en storstilt flukt for dem alle. Parallell til hva USA gjorde med alle japanere under andre verdenskrig.
Desert Crossing
Archer og Trip blir invitert til en ørkenplanet der verten deres ikke har helt ærlige hensikter. Clancy Brown spiller frihetskjemper.
Shockwave, Part 1.
Enterprise forårsaker at en hel koloni blir utryddet og oppdraget deres blir kansellert. På vei hjem til Jorden kommer den mystiske Daniels tilbake og forteller dem at det ikke var deres skyld at dette hendte. Det viser seg å være et sabotasjeforsøk satt i scene av The Suliban. Archer går med på Daniels sin plan men ender opp i år 3000 der Jorden er nesten utryddet. Planen slo feil. To be continued ...
Hva er det som skiller denne serien fra de andre? Ikke så forferdelig mye som de mest fanatiske fansene vil ha det til. Den er en litt mer sexy serie, den er mer handlingsdrevet enn karakterdrevet. Selv om seriens skaper Brannon Braga prøver å påstå noe annet i ekstramaterialet. Den har et høyere tempo og mer humor enn de foregående installasjonene. Men den mangler litt av den humanistisk biten som hever alle de andre seriene opp på et helt eget nivå, kanskje spesielt DS9, som er et sterkt karakterdrevet drama, med mange episoder uten den store ytre dramatikken. På en annen side kan man si at Enteprise har høyere underholdningsverdi, med sjanser for å nå et bredere publikum. Det faktum at serien ble mer kansellert etter fire sesonger viser vel at akkurat det slo feil. Den harde kjernen av Star Trek fans, som er en betydelig mengde mennesker, har hele tiden gitt uttrykk for misnøye med serien. Den er for sexy, den har ingen mål og mening, den tar seg for store friheter og så videre. Jeg er til dels enig, men ser overhodet ingenting galt med å ta seg litt friheter. Serien er spennende og morsom, den har gode karakterer, ikke eksepsjonelt gode men gode, og den har mye humor. Den appellerer til et publikum som vanligvis ikke ser på Star Trek, og har fått mye skryt nettopp fordi den skiller seg ut fra de andre seriene. Men hardcore fans liker jo ikke slikt.
Men det gjør jeg. Jeg liker at de har tatt mange av de tingene vi har blitt vant til å se, og viser oss hvordan de ble til. Hvor mye styr det var med universaloversetter før den begynte å fungere skikkelig. Hvordan menneskene mesker seg med saftig kjøtt og søte kaker, og ikke med replikert søl. Jeg gir blaffen i at T’Pol går i en tettsittende drakt i stedet for de digre kåpene vi har sett dem i senere. Jeg plages ikke av nærbilder av kropper som smører seg inn i olje, eller at noen tar seg en dusj. Serien klarer å formidle trangen og eventyrlysten som preget de aller første menneskene som reiste ut på oppdagelsesferd, lenge før kaptein Kirk. Hvor forbløffet de blir over møtet med den første kometen, første bebodde planet, første sneglen de finner og så videre. Alt er ikke behagelig og komfortabelt som under kaptein Picards styre. Gamle Enterprise har ikke trekkstråler eller energiskjold. Torpedoene er langsomme og gjør stort sett ingen skade på vesen de møter, og skipet ligner mer på innsiden av en trang ubåt enn et toppmoderne romskip. Og sist men ikke minst, menneskenes reaksjonsmønstre ligner mye mer på dagens mennesker. Den til tider irriterende godheten og humanismen kan settes til sides hvis situasjonen krever det. Kaptein Archer er tilsynelatende naiv og vil gjerne løse konflikter fredelig, men innser ved flere anledninger at dette ikke lar seg gjøre. Han både lyver og lurer for å oppnå sitt mål.
Og som alle de foregående seriene formidler den Gene Roddenberrys krystallklare budskap om at fremtiden er lys, menneskene går bedre tider i møte, og vi vil klare å overvinne våre interne konflikter på Jorden og vi vil komme til å strekke oss ut i rommet. Et genuint positivt menneskesyn.
Som alle science fiction serier så er det mye som står og faller på kvaliteten på spesialeffektene, og overraskende nok så er effektene av litt varierende kvalitet. Litt rart, spesielt siden de siste sesongene av Voyager så vanvittig bra ut. Stort sett ser det hele ekstremt bra ut i Enterprise også, men det er noen episoder og spesielt noen få scener som er veldig skjemmende der det hele minner mer om Star Trek anno 1969. Håper dette er en barnesykdom som går over i de neste sesongene.
Totalt sett står ikke Enterprise tilbake for noen av de andre Star Trer seriene, så det er litt irriterende at de mest surmaga hardcore fansene har klart å få serien stoppet. Fansene er omtrent delt i to når det gjelder denne serien, og mange forsøk på å redde den har vært prøvet. Blant annen pengeinnsamling til Paramount. Men deres avgjørelse er endelig. Sesong 4 ble siste og absolutt siste sesong av Enterprise.
Serien er skapt av Star Trek veteranene Rick Berman og Brannon Braga, som begge har vært med på mange av de "gamle" seriene. Målet deres med Enterprise var å bringe et mer menneskelig budskap frem og ikke fokusere så mye på handling og action. De ville vise oss hvordan og hvorfor menneskene ble slik vi har sett dem i de gamle seriene, med blikket rettet mot humanismen. Som tidligere nevnt er jeg ikke helt enig i dette, Enterprise har mye mer ytre handling enn de andre seriene. Men de lykkes likevel i skape et knippe karakterer som holder mål, spesielt liker jeg kaptein Archer og hans tekniske sjef, Trip. Vulcaneren T’Pol og de andre trenger en runde til for å nå opp til samme nivå, men slik har det da alltid vært i Star Trek. Én sesong er for lite til å klare å etablere alle karakterene like godt.
Skaperne er ikke de enste veteranene som dukker opp i Enterprise. Mange av de allerede etablerte regissørene er fortsatt med, samt en del av mannskapet fra Voyager som har hoppet over i registolen. Rene Auberjonois fra DS9 gjesteopptrer, det samme med allerede nevnte Ethan Philips fra Voyager. Vaughn Armstrong, Jeffrey Coombs og en rekke andre Star Trek slitere dukker også opp.
Jeg ser virkelig frem til de tre neste sesongene, i noe som kan vise seg å bli en av de beste Star Trek seriene noensinne. En sterk sekser på serien.
Teknisk
Det er ikke bare innholdsmessig serien skiller seg fra de andre, også på den tekniske kvaliteten går de nye veier. Dette er den første Star Trek serien som ble produsert i 16:9, så endelig får man utnyttet hele bildet på et widescreen apparat. Bildet er uten tvil bedre enn på de andre seriene, så dette holder absolutt mål. Det samme gjelder lyden. Alle seriene har blitt mikset til 5.1 lyd, men det er bare Enterprise som virkelig utnytter dette. Her er det romskip på alle kanter og mye godlyder fra subwooferen. Nesten som på kino.
Ekstramaterialet minner mye om det vi har sett før, men med noen viktige forskjeller. Kommentarspor er lest inn på pilotepisoden, i tillegg finnes også tekstkommentarer på andre utvalgte episoder. Mange av episodene er også utstyrt med slettede scener. Og sannelig har de endelig funnet plass til outtakes, altså morsomheter fra innspillingen. Herlig å se den alvorlige T`Pol smile.
Videre har vi:
Creating Enterprise. Dette trenger vel ingen videre kommentar.
O Captain My Captain. A profile of Scott Bakula. En profil av Bakula som spiller kaptein Archer, også en profil av selve rollefiguren.
Cast Impressions: Season One. Hva syns skuespillerne om første sesongen?
Inside: Shuttlepod One. En titt på denne spesielle episoden.
Star Trek Time Travel. Vi får en gjennomgang av mange klassiske tidsreiser fra hele Star Trek sagaen.
Enterprise Secrets. Hvordan virker egentlig kaffemaskinen på Enterprise?
Admiral Forrest Takes Centre Stage. Vaughn Armstrong som spiller admiral Forrest har hatt en drøss med biroller gjennom årenes løp. Admiralen er bare én av mange han spiller i Enterprise.
Enterprise Outtakes. Meget morsomt.
Deleted Scenes. Disse er plassert i menyen til de enkelte episoder.
Celebrating Star Trek. Vi møter fansene på en av de mange Star Trek kongressene. Noen av dem litt skremmende opptatt av serien. Andre normale mennesker som deg og meg.
Videre ligger det som alltid noen hemmelige filmklipp rundt om kring i menyen, liten nedtur denne gangen er at disse ikke er tekstet på norsk. Men siden alt det andre har tekst, så trekker jeg ikke ned karakteren av den grunn. Et hefte med episodeoversikt og andre nyttige opplysninger ligger vedlagt.
Alt i alt en meget god pakke med ekstramateriale. Denne gangen er boksen i grått, i samme hardplast som de andre seriene. Like lekkert som alltid, og enda en stående applaus til Paramount.