Til og med produsentene så seg lei av å lage oppfølgere til Fredag den 13. serien, så de laget like godt en nyinnspilling av originalen fra 1980.
Det finnes bare noe ytterst få virkelig ikoniske figurer i slasherverdenen. Du har Freddy Krueger fra Nightmare on Elm Street-filmene, som kommer til sine ofre i drømmene deres. Du har Michael Myers fra Halloween-filmene som følger etter sine ofre på årets skumleste natt. Og du har Jason Vorhees som knerter syndige ungdommer på Camp Crystal Lake, nå har vi sannelig fått en nyinnspilling av den klassiske filmen fra 1980. En film som fikk hele ti oppfølgere av svært varierende kvalitet, og som ble “avsluttet” med den håpløse Freddy vs Jason fra 2003.
Vi er altså tilbake til grunnhistorien, hvordan den lille misdannete gutten Jason Vorhees ble til den psykotiske morderen vi kjenner fra de tidligere filmene. Hvordan han druknet i innsjøen og hans mor la skylden på leirvaktene som hadde sex istedenfor for å passe han. I den originale filmen er det moren som dreper, for at Jason selv kan overta i den videre sagaen. Hele denne historien blir fortalt før forteksten er ferdig, og dermed er det ikke lenger en nyinnspilling vi er vitne til, men snarere en restart av historien. En populær vri for tiden, både Star Trek og James Bond har vært restartet, men likheten slutter der. For jeg er svært usikker på om jeg ønsker flere filmer om Jason.
Handlingen er som vanlig enkel. En gruppe unge mennesker oppholder seg i nærheten av den gamle leiren ved Crystal Lake. Jason begynner å drepe dem. Verre er det ikke.
Noen av dem er mer sympatiske enn andre, og det er ikke alle man syns like synd på når Jason kommer med øksene og knivene sine. For oppfinnsomheten når det gjelder henrettelsesmetoder er som vanlig stor og lattervekkende. Akkurat passelig mengde med blod og gørr, dette er tross alt ikke en splatterfilm, og femtenårsgrensen er ikke for lav.
Man hopper selvsagt i sofaen noen ganger, men det hele er veldig forutsigbart og til tider kjedelig. Men forutsigbarheten er jo faktisk noe som ligger til genren, man skal kunne gjette seg frem til hvem som kommer til å overleve lengst. Filmen er ikke skummel og heller ikke spesielt spennende, og da sitter man igjen med et knippe mennesker som står i kø for å bli myrdet. Når man heller ikke bryr seg nevneverdig om at noen overlever så blir det hele en svært middelmådig opplevelse. Det er ekstremt mye pupper og lår som til tider virker noe påklistret, men det er jo syndige ungdommer som får det til å klikke for Jason, derfor kan det kanskje rettferdiggjøres?
Fredag den 13 anno 2009 blir nok mest underholdende for den hardbarka fansen, for oss andre som liker skrekkfilm mer generelt blir dette en middelmådig affære som går meget raskt i glemmeboken.
Bildet
Filmen er selvsagt i sitt opprinnelige kinoformat som er 2.35:1 og i 1080p. Og nok en gang ser vi en utgivelse med noe ujevnt bilde. I dagslys er bildet bra, det er detaljert med naturlige farger både på ansikt og de mange bildene fra selve innsjøen og skogen rundt.
Om natten er det litt mer varierende, og da spesielt på sortnivået. Jeg vil si at i nitti prosent av filmen er det bra og du tenker ikke over det, men de resterende ti prosentene er ekstremt grå og skjemmende. Jeg får meg ikke til å tro at dette har noe med Blu-ray-prosessen å gjøre, men heller bevisste (eller ubevisste) valg fra fotografen eller regissøren sin side. Uansett burde det vært unngått for å få en jevn og konsekvent kvalitet på bildet.
Lyden
Lydsporet er i Dolby Digital 5.1 TrueHD og kunne absolutt vært bedre. Mesteparten av lyden er plassert foran, med altfor liten utnyttelse av surroundeffektene. Noen ganger dukker de selvsagt opp, men en nifs film i skogen kunne blitt enda nifsere med skikkelig utnyttelse av bakkanalene. I noen av de mest intense scenene er det bedre utnyttet, men dette er langt fra referansekvalitet på verken lyd og bilde.
Bonus
Bonusmaterialet består av et trivia-track som man kan ha gående under filmen, der bakmennene tegner og forklarer, hovedvekten ligger på sminke og gørr. Innimellom dukker det opp tekstplakater som forteller oss fakta fra Fredag den 13. sin lange historie.
Videre finner vi to bakomfilmer som inneholder intervjuer med skuespillere og produsenter, veldig overfladiske og med altfor mange scener fra filmen inkludert.
Til slutt kan man se en over tjue minutter lang film som går gjennom de syv av drapene ned til den minste detalj. Dette blir for de spesielt interesserte.
Totalt sett var Fredag den 13 - 2009 en skuffende opplevelse. Filmen får en svak treer på terningen, og egner seg best som noe man serverer til en svidd pakke popcorn.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
