Hayao Miyazaki skuffer sjeldent med sine fargerike og fantasifulle animasjonsfilmer. Laputa - Himmelslottet er intet unntak.
La det være sagt med en gang: mine kjennskap til asiatisk animasjon og Hayao Miyazaki er noe begrensede. Jeg lot meg fascinere av regissørens Min nabo Totoro/Tonari no Totoro (1988), ble mektig skuffet over Porco Rosso/Kurenai no buta (1992), men ble så overveldende imponert over Chihiro og heksene/Sen to Chihiro no kamikakushi (2001) at interessen for Miyazaki og Studio Ghiblis filmer har holdt koken.
Laputa - Himmelslottet/Tenkû no shiro Rapyuta ble laget i 1986, og har med unntak av den veldig gode historien flere likhetstrekk med Porco Rosso. Som ved Porco Rosso foregår mye av handlingen i luften, hvor fly og luftpirater er viktige ingredienser, men der Porco Rosso ble noe langdryg og rett og slett kjedelig bygger Laputa - Himmelslottet på med nye eventyr innpakket i en mytisk og overnaturlig verden helt til den spennende slutten.
Pazu er en foreldreløs gutt som drømmer om å en dag lage et fly så han kan forsøke å finne den flyende verdenen Laputa. Til tross for alles innvendinger mot at denne absurde verdenen ikke finnes tror Pazu hardnakket på farens fortellinger om da han så himmelslottet.
En dag mens han jobber i gruvene kommer jenta Sheeta svevende bevisstløs ned fra himmelen med en merkelig stein rundt nakken. En stein som med sine krefter gjør at hun ikke faller rett i bakken, og som ildner opp under muligheten for en verden oppe i skyene. Sammen starter de jakten på det sagnomsuste Laputa, tett forfulgt av både luftpirater og militæret.
Det jeg finner mest givende ved filmene til Miyazaki er hvordan de appellerer til mennesker i alle aldere. Laputa himmelslottet er en fantastisk film for barn, med både artige, spennende og rørende scener, men blir aldri så barnslig at de som har gått av seg barnsbena ikke kan la seg underholde. Noe uheldig var kanskje valget av navn på himmelslottet siden Laputa betyr hore på spansk, men la nå ikke det være en stopper for denne fantastiske filmen.
Filmens farger er sterke og gode, den innehar en god moral (som ikke blir for påklistret og masete), og vi møter her for første gang de særdeles underholdene luftpiratene (som vi møter igjen i Porco Rosso). Jeg må dog si meg noe forbløffet over hvordan de voksne piratene forelsker seg i den lille jenta Sheeta (eller er det bare jeg som har misforstått alderen hennes?), og finner dette noe forstyrrende sett med voksne øyne, til tross for at det gir filmen en komisk vinkling.
Laputa – Himmelslottet er ikke en like fantastisk film som Chihiro og heksene, men med all sin fart og action rangerer jeg den hakket foran Min nabo Totoro.
Teknisk
Bildet er rimelig bra, med fargene godt inntakt. Det er noen små, hvite prikker som danser over skjermen her og der, og noen bilder har antydning til pikselstøy hvis man ser godt etter. Formatet er widescreen 1.85:1.
Lyden er valgfri mellom det originale japanske sporet og et spor med norsk tale. Begge kommer i DD 2.0, og til tross for å være helt greie så savner jeg et noe livligere lydbilde. På den norske versjonen kan det være noe problematisk å høre dialogene i de mer lydfylte scenene, på den annen side er de norske stemmene, med noen unntak, av overraskende akseptabelt nivå. Det mangler ganske mye på troverdig innlevelse, men jeg har hørt det langt verre enn dette. På norsk kan mange av dialogene fremstå noe absurde, så det japanske lydsporet fremstår langt mer sjarmerende.
Denne utgivelsen har en del ekstramateriale, selv om innholdet ikke er veldig spennende. Vi får ”historien om himmelslottet” som ikke forteller noen som helst historie, en kort spesialpromo av filmen, tv-reklame, kinotrailer, en noe lengre promo som fungerer som et overfladisk blikk inn i produksjonen av filmen, samt filmens åpnings- og avslutningssekvens uten tekster (gudene vet hvorfor).
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
