Nyeste anmeldelser på groove.no:
I'm not there (2007)
This Machine Kills Fascists
Todd Haynes er en over gjennomsnittet musikkinteressert regissør. Nå har han laget en usedvanlig original hyllest til personen, musikeren og legenden Bob Dylan.
I I'm Not There har Haynes valgt sin helt egen måte å følge Dylans liv helt fra slutten av 50-tallet og frem mot 80-tallet. Seks forskjellige skuespillere portretterer musikeren i hans forskjellige epoker. Og når jeg skriver forskjellige, så mener jeg virkelig det: 14 år gamle Marcus Carl Franklin, Cate Blanchett og Richard Gere spiller alle Dylan - i en eller annen form.
Filmen starter med den unge Dylan-karakteren som går under navnet Woody Guthrie, og som reiser rundt med godstog på landstryker-vis med en gitarkasse påskrevet "This Machine Kills Fascists". Videre har vi visesangeren Jack Rollins (Christian Bale), Jude Quinn i Dylans elektriske periode, som for øvrig spilles glimrende av Cate Blanchett, Arthur Rimbaud (Ben Whishaw) er poeten Dylan, mens Heath Ledger spiller filmstjernen Robbie Clark, som skal illustrere "kjendisen" Bob Dylan, med problemene som følger med en slik tilværelse. Til slutt møter vi Billy the Kid (Richard Gere), den fredløse Dylan. Og ringen er sluttet når den samme Billy ender opp i en godsvogn med gitarkassen til Woody Guthrie.
Her får du ingen tradisjonell kronologisk fortalt historie, men fragmenter av Dylans liv. Historier, hendelser og øyeblikk flettes sammen, og det er lett å trekke paraleller til Dylans måte å skrive tekster på. Det er fascinerende og man dras lett med i handlingen - uansett hvor utradisjonelt denne handlingen blir presentert. I tillegg er filmen tidvis aldeles nydelig å se på - fantastiske bilder følger fantastisk musikk, og skuespillerprestasjonene er i en egen klasse.
Samtlige skuespillere gjør en fabelaktig jobb. I tillegg til Dylan-tolkerne får vi se fine folk som Julianne Moore, Michelle Williams og Charlotte Gainsbourg. Cate Blanchett mottok nylig en Golden Globe for sin prestasjon, og den var vel fortjent. Hun tar Dylan på kornet - i hvert fall så vidt jeg kan se - og er overraskende nok den som faktisk ligner mest. Nå skal det jo sies at karakterene ikke er ment å ligne - utseendemessig - men for oss vanlige, dødelige ikke-Dylan-fans, så er Blanchett Dylan akkurat slik vi kjenner ham.
Og det bringer oss til spørsmålet om man får noe særlig utbytte av denne filmen dersom man mangler kjennskap til Bob Dylans liv og karriere. På det vil jeg svare et ubetinget ja. Jeg har selv begrenset kunnskap om både mannen og myten, men hadde likevel stor glede av å se den. I'm Not There er rett og slett en helt spesiell og fascinerende affære – med fantastisk musikk som en ekstra bonus.
"I'm Not There" er for øvrig en hittil uutgitt låt av Dylan, men finnes nå på filmens soundtrack, som i tillegg byr på fine Dylan-covere av en haug gode band og artister, som for eksempel Jeff Tweedy, Yo La Tengo, Willie Nelson, Eddie Vedder og Sonic Youth.
blog comments powered by Disqus