Utgivelsen: 
A Love Song for Bobby Long (2004)
Dagdrivergjengen
Fotogalleri
Med Scarlett Johansson på rollelisten hadde jeg store forhåpninger til Shainee Gabels debut som spillefilmregissør. Det ville etter hvert vise seg at Johanssons tilstedeværelse ikke skulle være det vitale aspektet ved denne filmen. For i A Love Song for Bobby Long er det den utsøkte fortellingen som må ta æren for filmens verdi.
Etter å ha mottatt beskjeden om sin mors død, bestemmer 18 år gamle Purslane (Johansson) seg for å dra tilbake til New Orleans hvor hun har sine røtter. Hun kommer dessverre for sent til sin ukjente mors begravelse, men oppdager at huset hun trodde hun skulle arve er bosatt av to alkoholikere, Bobby (John Travolta) og Lawson (Gabriel Macht). Det viser seg at Purslanes mor testamenterte huset til alle tre i håp om at de skulle bo sammen for å lære hverandre å kjenne. Dette er en ordning Purslane og Bobby ikke har så veldig mye til overs for, mens Lawson er den sympatiske yngre alkoholikeren som innser at det kanskje kan lønne seg å vise respekt overfor hverandre for å gjøre det beste ut av situasjonen.
Det viser seg deretter at Bobby en gang var en elsket professor i engelsk litteratur, noe som gjenspeiles i hans stadige fremførelser av herlige sitater fra litteraturhistorien. Lawson på sin side var Bobbys student og assistent, og sammen brøt de alle naturlige konvensjoner og flyttet sammen til New Orleans for å leve livet nøyaktig slik de følte for; drive dank, drikke seg sanseløs og utfordre hverandre i ”kjente” litterære sitater. I tillegg drives de to frem i håpet om at Lawson skal skrive ferdig en bok for å gjøre fremtiden økonomisk sikrere.
Dette er altså en historie om hvordan bånd knyttes blant folk som ikke nødvendigvis har de samme forutsetningene for å gå overens med hverandre. Hele fortelingen er krydret med allusjoner og sitater fra litteraturen, noe som får frem godfølelsen blant oss som har et nært forhold til klassisk litteratur. Det narrative kan fort minne om John Steinbecks romaner fra Monterrey (Dagdrivergjengen, Alle tiders torsdag). Det handler om å nyte livet akkurat slik man selv ønsker å nyte det. Filmen presenterer også, på en flott måte, viktigheten av å tilhøre noe, det å være en del av noe større. Vi kommer nært innpå Bobby og Lawson, og selv om de drikker konstant og til tider er ganske ufordragelige, knytter vi vår sympati for dem og skjønner hvorfor de har valgt å gå den veien de går. Bobby har også en unik evne til å fortelle historier og opptrer som et solid midtpunkt det miljøet han har valgt å forholde seg til.
Jeg synes skuespillerne i A Love Song for Bobby Long gjør en meget bra innsats. Scarlett Johansson er som alltid sjarmerende og troverdig på sin helt unike måte. John Travolta fungerer også tilfredsstillende med sine intelligente, men samtidig småfrekke kommentarer. I tillegg kan filmen by på den forholdsvis ukjente Gabriel Macht som den sympatiske motparten til Bobby med et stort ønske om å imponere sin mentor (både på skjermen som i virkeligheten). Det er rett og slett ingenting å utsette på prestasjonene.
Det er mye som fungerer i denne filmen. Settingen er upåklagelig, skuespillerne maner frem den nydelige historien, mens musikken bidrar til å skape den uerstattelige atmosfæren som nok bare New Orleans kan by på av de amerikanske storbyene.
Dette er Shainee Gabels første spillefilm. Hun har også skrevet manuset selv. Slike fakta gjør meg imponert. At hun i tillegg har maktet å få tak i slike eminente skuespillere gjør ikke inntrykket noe dårligere. Uansett kan jeg tro at enkelte vil oppfatte filmen som en smule treg. Historien dras ikke fremover i høyt tempo, tvert i mot får vi rikelig med tid til å bli kjent med karakterene. Muligens litt for mye tid, men så bør vi vel kanskje være fornøyd med at ikke alle gjør som Michael Bay i The Island og peiser på med heseblesende action hvert tredje minutt slik at man ikke en gang rekker å si Afghanistan baklengs mellom skuddvekslingene.
Hvis du er ute etter en varm fortelling med innsikt i et annerledes miljø, er nok denne filmen å anbefale. Har du lest noen av de nevnte bøker av Steinbeck, og likte dem i tillegg, vil nok denne filmen være noe for deg. Er du ute etter å sikle på Scarlett Johansson, vel, da fungerer filmen også, men du bør være glad i et realt drama for å sette pris på filmen som helhet.
Teknisk
Man skulle ikke tro dette var en lavbudsjettfilm. Fra filmens første sekund er vi vitne til et sylskarpt bilde som får frem New Orleans’ karakter på en særegen måte. Fargene er varme og kommer godt frem. Med få unntak fungerer bildekvaliteten meget bra. Selve bildeformatet kommer i 16:9 fullskjerm (1.78:1) og fungerer utmerket.
Lyden blir presentert i Dolby Digital 5.1 og 2.0. Lydsporet fremstår sterkt og får frem så vel dialog som den umiskjennelige musikken som blir så sentral i filmen. Ingenting å utsette på lyden, nei.
Foruten et hav av trailere er ekstramaterialet brukbart. En halv times bakomfilm gir oss et større og mer nyansert bilde av produksjonen bak filmen. Jeg har personlig sett bedre bakomfilmer, men den får da med en og annen interessant kommentar fra regissøren og de ulike skuespillerne. I tillegg følger en rekke utelatte scener som er nokså nøytrale i forhold til filmen som ferdig produkt. Noen kunne kanskje hatt betydning for filmen, men ingen av dem har så mye ekstra å by på.
Det er også lagt til et kommentatorspor hvor Shainee Gabel og en av fotografene forteller om produksjonen mens filmen ruller i bakgrunnen. Til min fortvilelse er disse to alt for opptatt av å diskutere filmens bevisste interiørvalg og scenografi. Dette finner jeg ikke like interessant som dem, og kunne nok ha foretrukket litt mer konkret informasjon omkring bruken av litterære sitater (filmtittelen refererer for øvrig til min yndlingspoet, T. S. Eliot). Ellers er Gabels stemme særdeles hypnotiserende og ganske lav, i tillegg til at kommentarene ikke flyter så godt gjennom hele filmen.
Alt i alt er det fortsatt interessant nok til å gi karakteren fem. Er du fortsatt i tvil om denne filmen er noe for deg, er det bare å prøve den ut. Den kan fremstå som uhyre bra, men jeg ser ikke bort fra at enkelte ikke vil se det helt store med denne filmen.