The Zombie Diaries (2007)

Zombie-diaré

Med påskriften ”The Zombie Diaries makes zombie films scary again” får man visse forventninger. Dessverre er den bare skremmende dårlig.

Filmen:   Utgivelsen:

Se filmklipp

Trailer

Fotogalleri

Se flere bilder

”The Zombie Diaries” har et dokumentarisk preg over seg, og kan i så måte minne mye om "The Blair Witch Project” (1999). Fire unge briter skal lage en dokumentar om et virus som har angrepet store deler av verden. De drar ut til landsbygda for å intervjue en bonde hvis høns har fått det man tror er fuglevirus, men når de kommer dit skal det vise seg at dette er noe langt verre enn fuglevirus. Ikke bare er det fjærkreet som er smittet heller, for også mennesker har en lei tendens til å dø, for så å komme kjøttsugne tilbake.

Filmen er lagt opp på tre plan. Først blir vi presentert for et filmteam og deres dokumentar. Når disse rømmer til skogs hopper vi en måned frem i tid, og møter to menn og en kvinne som kjører gjennom det zombieinfiserte landskapet, og til slutt en gjeng som har barrikadert seg på en gård og der jakter/forsvarer seg mot zombier. Det merkelige er at alle de tre gruppene har med seg kamera, og uansett hva som skjer så er personen med filmkameraet mer interessert i å filme enn å hjelpe sine medmennesker eller forsvare seg selv ved for eksempel zombieangrep.

Det hele blir alt for ulogisk, og i minst ett tilfelle (hvor en av de tre bilkjørende blir bitt av en zombie, en annen hjelper ham, mens den tredje dreper zombien, samtidig som det hele filmet av en fjerde, ikkeeksisterende person) så er det logiske brister. Personlig fant jeg det også lite troverdig at alle de tre gruppene (som romsterte i samme område) hadde med seg en idiot som hele tiden skulle filme alt som skjedde.

Ved et par tilfeller fremstår filmen noe skummel, men for det meste blir filmen like latterlig som plotet, som for så vidt rotes fullstendig til ved slutten når det på uryddig og uforklart vis viser seg at den største trusselen kommer fra lokale ungdommer og ikke zombiene.

Sminken er forholdsvis vellykket, mens skuespillet ikke er det. Lite overraskende kastes det inn et par sett med pupper, uten noen videre fornuftig grunn, og dette sumerer vel i stor grad opp denne amatørfilmen. Ulogisk og rotete fortalt, med liten forståelse for narrasjonsoppbygning, og alt for stor vekt på tradisjonelle trekk fra lignende undergrunnsfilmer fremfor egenart.

Teknisk
Filmen er spilt inn med håndholdt videokamera, og dette gjenspeiles i resultatet. Bildet er ikke av høy kvalitet, men allikevel gjenforteller det den dokumentariske stilen på en relativt god måte. Bildeformatet er 1.78:1.

På denne utgivelsen har man muligheten til å se filmen med både 2.0 stereo og 5.1 surround lyd. Surround-lyden måtte jeg skru av etter fem minutter, for da var jeg utrolig lei av å høre den ekstremt dårlige lydkvaliteten på dette sporet. Formatet er ikke benyttet til å fremheve lydeffekter i bakhøyttalerne, men man har tatt stereosporet og lagt det i alle høyttalerne, slik at all lyden kommer fra alle kanter. Når lydsporet (i både stereo og surround) har en hul romklang så ble dette ekstremt irriterende, i sær ved surround-sporet. Lyden er ikke godt nok inkorporert i bildet, så man får følelsen av at det er to forskjellige verdener, og dermed fungerer lyden mer distanserende og distraherende enn inkorporerende.

Av bonusmateriale er det to trailere av andre skrekkfilmer.

blog comments powered by Disqus

 

Blessed vinner Kosmoramaprisen

Juryen har talt. Årets Kosmoramavinner ble australske Blessed.

Prisutdeling i Trondheim

For sjette året på rad blir Kanonprisutdelingen avholdt i forbindelse med Kosmorama. Og vinnerne er…

Kosmorama for sjette gang

Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson (2010)

Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson

Fem år etter debuten er oppfølgeren her. Den er vemodig og vakker, men uten de store ekstatiske toppene.

Elephant9 - Walk the Nile

Fullstendig stagnasjon, vedlikeholdt fascinasjon. Walk the nile er andreplata til den norske jazzrocktrioen Elephant9.

Portico Quartet - Isla

Fire Londonkarer i tjueårene hypnotiserer verden med hang, sax og kontrabass.