Evig Ung (1992)
Forutsigbart kliss
Det finnes et godt uttrykk som heter ”skomaker bli ved din lest”. Dette skulle nok Steve Miner tatt inn over seg og heller blitt ved horror-sjangeren. Dette som han har regissert sammen i Forever Young blir bare håpløst forutsigbart og lite spennende. Selv om Halloween H20 og Fredag den 13. del 2 og 3, som han også har regissert, ikke kan betegnes som noen mesterstykker er de i det minste bedre enn dette.
Det er kanskje derfor på sin plass og spørre seg hvorfor Mel Gibson, som spiller hovedpersonen Daniel i filmen, i det hele tatt tar på seg en rolle som dette. Kunne du ikke bare gått bort til Jamie Lee Curtis og bedt om et kyss i stedet da, Mel? :) I denne filmen får vi dessuten se Elijah Wood i en av sine tidlige roller. Han spiller Claire (Jamie Lee Curtis) sin sønn Nat, og innsatsen må sies å være relativt god tatt hans unge alder i betraktning. Wood var bare 11 år da han spille i denne filmen. Siden har han vært å se i filmer som The Faculty og i følge rykter vil han bli å se i rollen som Frodo i filmatiseringen av Ringens Herre. Ellers vil nok mange dra kjensel på Harry (George Wendt) som spiller Daniel sin gode forsker venn. Han har i flere år vært å se på norsk tv i rollen som Norm i serien Cheers.
Historien i filmen er bygget sammen av elementer som vi har sett brukt med adskillig mer hell i andre filmer. Gibson som spiller en testpilot i året 1939 ”mister” sin kjære i en ulykke før han klarer å få fridd til henne. Hun går inn i koma og våkner ikke opp igjen. Overbevist om at han ikke lenger har noe å leve for, bestemmer Daniel seg for å melde seg frivillig til et forsøk som Harry driver med. Resultatet av dette skal vise seg å åpne nye muligheter for Daniel.
Etter at premissene har blitt lagt blir filmen bare patetisk forutsigbare og vi sitter bare å venter på at sluttscenen skal dukke opp. Da hjelper det ikke at man på dette tidspunktet introduserer en god skuespiller som Jamie Lee Curtis. Detter er med andre ord en film som vi kunne klart oss uten.
Bildet på DVD’en, som finnes både i 16:9 fullskjerm (1.85:1) og 4:3 fullskjerm, er av god kvalitet uten forstyrrende artefakter. 4:3-versjonen er ikke en ren pan&scan, men man har åpnet maskeringen litt mer enn på 16:9 versjonen i tillegg til at man har kuttet i bredden på bildet. Den gode lyden er i Dolby Digital 2.0. Musikken, som er komponert av den kjente filmmusikk komponisten Jerry Goldsmith, bygger godt opp under stemningen i filmen. Bonus materialet er heller begredelig og inneholder ikke en gang trailer til filmen, men bare noen tekstsider med informasjon om noen av skuespillerne og regissøren.
Filmen redder kun toeren på grunn av trioen Wood, Gibson og Lee Curtis. Denne filmen har ikke noe i en DVD-samling å gjøre med mindre man har en sterk trang til å ha alle filmene til enten regissøren eller en av skuespillerne i hylla.