Utgivelsen: 
Revenge a Love Story (2010)
Sjokkbehandling
Hong Kong-thriller som forsøker å sjokkere publikum med grusomheter. Det er greit nok, men det baller seg noe fryktelig til på slutten.
Noen ekstremt grufulle mord finner sted, og for hvert skamferte kvinnelik later det til å gå med en politimann. Handlingene er sadistiske inntil det meningsløse, men når en mistenkt blir pågrepet rulles historien opp for oss i sin helhet. Vi får den tragiske kjærlighetshistorien mellom butikkbetjenten Kit (Juno Mak) og hans altoppslukende forelskelse i den tilbakestående, men rene og vakre Wing (Sola Aoi). De grufulle mordene var kanskje grufulle, men de var kanskje ikke helt meningsløse.
Ching-Po Wong har regissert denne thrilleren med all elegansen og presisjonen til en tung, rusten slegge med slarkete skaft. Noen av de innledende blodbadene har så dårlige effekter at det er vanskelig å ta dem alvorlig, og Wong har ikke kyndighet til å skjule det verste preget av plast og rød saus. Likevel begynner det å gå seg til i midtpartiet. Det unge paret og deres kjærlighet er klønete skildret, men det fungerer godt nok til at man kan engasjere seg i hva som skjer med dem. De store overraskelsene mangler, men jeg innrømmer at jeg hadde sansen for det brå skiftet av ståsted som inntreffer her. Drapsmannen går for langt, det er så, men en viss sympati blir liggende å lure i bakhodet likevel.
Mens filmen går mot sitt bloddryppende klimaks, har den faktisk begynt å bli spennende, en slags lavbudsjettsvariant av Death Wish der en ekstra jævlig Michael Myers fra Halloween-filmene er helten. Blodet pøses på, og så vanvittig sadistiske drap må man langt, langt øst i verden for å finne maken til.
Så går det helt over styr. Frem til slutten vippet terningen mellom tre og fire, men det får være måte på hvor mye sludder, vrøvl, uttrekking av tid, kjedelige intermezzoer og uforståeligheter man skal la seg by. Det kunne se ut som om noen ga regissøren beskjed om "mer action, vi har tid å fylle". Siden det ikke var mer historie igjen, fylte han opp med det han hadde for hånden, noe som lot til å være noen sider manus fra en helt annen film. Jeg tror ikke dette blir noen kultklassiker.
Teknisk
Helt forferdelig. Fargene er utvaskede og grå, konturene og kontrastene spretter mellom alle ender av skalaen og korn er det jammen også plass til. Jeg kan ikke få meg til å tro at råmaterialet var fullt så dårlig, man kan jo filme med bedre kvalitet med flere år gamle mobiltelefoner. Overføringen til DVD må antakeligvis ha gått i hui og hast og med virus på maskinene. Lyden er ullen og elendig, men tross alt bedre enn bildet. Ikke noe ekstrastoff.
blog comments powered by Disqus