Cape Fear Collector's Edition (1991)
Fryktelig god, fryktelig film
De skremmende fortekstene med den dunkle musikken avslører at du har to skumle timer foran deg, ledsaget av noen av Hollywoods mest anerkjente skuespillere med den legendariske Martin Scorsese i regissørstolen. Velkommen til anmeldelsen av spesialutgaven av thrilleren Cape Fear ...
Etter 14 lange og harde år i fengsel slipper Max Cady (Robert De Niro) endelig ut. Han er en voldtektsforbryter med psykopatiske trekk som er illsint på sin gamle advokat Sam Bowden (Nick Nolte). Bowden holdt nemlig tilbake informasjon som gjorde at Cady ble fengslet så lenge som han ble. Nå som Cady er en fri mann er han ute etter hevn, og det tar ikke lang tid før han har oppsporet både Bowden og hans kone (Jessica Lange) og datter (Juliette Lewis). Han begynner å dukke opp rundt huset deres og forfølge dem, men fordi han ikke gjør noen direkte forbrytelser kan ikke Bowden gjøre noe med det. Så kommer Cady nærmere ...og nærmere ...og nærmere.
Cape Fear har en frisk innledning hvor vi ser den overtatoverte kroppen til Cady, og allerede idet han går ut fengselsporten ser vi at han har et klart mål for øyet. Deretter introduseres vi til de øvrige rollene, og slik blir vi greit ført inn i filmen. Så får filmen opp tempoet ved at Cady tidlig tar direkte kontakt med Bowden, slik at han vet hva han har i vente. Den videre utviklingen i filmen er også god, det mangler ikke på scener hvor vi får se hvor utspekulert og smart Cady egentlig er, og familiens økende frykt er også spennende å følge med på. Selv om det blir litt langdrygt bygges det hele fint opp mot slutten som er spennende nok så det holder. Det man kan trekke ned på angående handlingen er at den er for uoriginal, og det er ikke vanskelig å gjette dens neste trekk. Især slutten blir for ordinær.
Filmens største styrke ligger nok i skuespillerprestasjonene. Robert De Niro stråler som psykopaten Cady, og selv om han har hatt lignende roller tidligere, har han aldri lagt seg slik i selen for å virke troverdig som her. Stautingen betalte faktisk 5 000 dollar for å gjøre tennene styggere før opptak, og 20 000 for å fikse dem i etterkant. Av hva vi ser i filmen var det definitivt ikke verdt pengene, men det er nok heller tvilsomt at De Niro gikk i underskudd på bekostning av sine dentale besøk. Hans store tatoveringer i filmen var dessuten laget av et vegetabilsk stoff som forsvinner etter et par måneder. Det bør da også nevnes at De Niro gjør en framragende jobb også i selve filmen. Hans måte å utføre sine velskrevne replikker på er upåklagelig, og han er meget troverdig som en kald, syk mann.
Nick Nolte er også mesterlig i rollen som advokaten Sam Bowden. Selv folk som i utgangspunktet ikke liker Nolte vil finne ham tolererbar i Cape Fear, fordi han ikke er så kvass og tørrvittig som han gjerne vrir rollene sine om til. Jessica Lange oppfyller også kravene og vel så det i sin tolkning av Bowdens kone. Hun viser her at hun har stort repertoar å spille på; hun klarer både irritasjon, sinne og frykt på strak arm. Unge Juliette Lewis er derimot ikke så glimrende som resten. Det kan ha noe med hennes rolle å gjøre, men hun reagerer litt usannsynlig på visse ting, og jenta hun spiller virker litt for dum i forhold til hva som er vanlig i 15-årsalderen. Utover dette er da det ingenting å klage over, og også blant birollene er det mange gode prestasjoner ute og går. Spesielt bør Joe Don Baker trekkes fram. Baker spiller privatetterforsker og i likhet med De Niro vet også Baker å gjøre gode framførelser av gode replikker.
Hvis du har sett originalen av Cape Fear fra 1962 kan det hende at du kjenner igjen en del av de eldre skuespillerne. Både Gregory Peck, Robert Mitchum og Martin Balsam hadde store roller i originalen, og de dukker opp her i andre, mindre roller. En morsom liten vri som nok ikke var helt utilsiktet fra Scorseses side.
Scorsese gjør da også regissørjobben som han skal. Han har rettet opp det som ikke stemte i originalen, og også gjort en del ting helt motsatt. Hvor originalen var i svart-hvitt med få kamerabevegelser, er Cape Fear en fargesprakende opplevelse hvor kameraet farer med behagelige bevegelser hit og dit. Hvis en person blir konfrontert med noe overraskende, glir kameraet inn mot ham for å øke effekten. I det hele tatt er Cape Fear en pen film å se på, selv om fargeeffekten blir brukt for ofte slik at den mister litt av sin virkning. Det er litt beklagelig, men ellers er det ingenting å si på Scorseses arbeid.
Det er heller ingen tvil om at filmskaperne har vært stolte av musikken til filmen. Ikke bare gjennomsyrer hovedtemaet hver bidige bit av ekstramaterialet på utgivelsen, men det kommer også tittende fram hver gang det skjer noe spennende i filmen. Ikke at det har noe å si, musikken er akkurat så intens og marerittskapende som den skal være i en sterk thriller som dette er. Ettersom bildet er meget klart i 16:9 anamorf bredskjerm 2.35:1, og lyden fungerer som den skal uten større problemer i Dolby Digital 5.1, kan man vel si at Cape Fear også teknisk sett er imponerende.
Nå er det engang slik at det er Collector's Edition av denne filmen som anmeldes her, en 2-disc-versjon til og med. Det burde tilsi enorme mengder av ekstramateriale, og det er nøyaktig hva du får her. Først og fremst er det en over én time lang dokumentar om hvordan man lagde filmen. Deretter har man 9 minutter med slettede scener, og noen minutter bak kulissene på utvalgte scener. Det er fotomontasjer på Max Cadys mange ansikter i filmen, og også på skuespillerne og regissøren. Dessuten ligger det ved en montasje som viser enkelte scener med og uten spesialeffekter. Av alle ting finnes også fortekstene til en del filmer på bonusmateriale-plata, deriblant filmer som Psycho, Vertigo og Spartacus. Visstnok er fortekstene laget av de samme som gjorde samme jobben på Cape Fear. Ellers har man de vanlige produksjonsnotatene og biografiene, og stapper man skiva inn i en DVD-ROM-spiller får man tilgang til en del interaktive spill, skjermbeskyttere, bakgrunner og ytterligere informasjon om filmen. Er ikke dette bra nok for en filmfrelst Cape Fear-fanatiker er ingenting godt nok.
Cape Fear har en handling vi har sett mange ganger før, men som her fungerer på meget god måte. Skuespillerne glitrer stort sett, og både bilde og lyd er slik det skal være og mer til. Den enorme haugen av ekstramateriale det er på denne utgivelsen gjør at filmen gjør seg vel fortjent til en femmer.
blog comments powered by Disqus