22 (2001)
Amatør på alle plan, men lovende!
En seriemorder herjer i Oslo. En vennegjeng med motsetninger vikles inn i et dødelig spill. Et nytt mord hver 22. i måneden. Hvem blir den neste...?
Filmskaperne Pål Aam og Eystein Hanssen har med skrekkfilmen "22" laget den første norske genrefilm på lange tider. Med genrefilm menes det en film som bevisst følger et sett med "må-ha"-ingredienser som plasserer filmen i gruppe med andre lignende filmer. "22" er i skrekkfilmgenren, underplassert som en lavbudsjett (det kommer jeg tilbake til), slasherfokusert seriemorderfilm. For oss anmeldere er det så greit med sånne grupper, da kan man liksom plassere filmen.
Men så er dette da i norsk sammenheng, og plutselig er beskrivelsen av "22", som jeg skrev i avsnittet over, original, nyskapende og ikke minst etterlengtet. At den også kostet litt i underkant av 100.000 kroner å lage (Sofies Verden kostet 60-70 millioner), taler til filmens fordel. For det er umulig å ikke ta hensyn til, ihvertfall ha i bakhodet, at filmens premisser for å kunne bli laget i det hele tatt var veldig begrensede. Etter å ha sett den vil jeg derfor få sagt at jeg er mektig imponert.
Filmatisk sett, som en film i mengden, er dette derimot begredelig underholdning. Hvis du ikke ser på "22" som noe norsk, som liksom kan unnskyldes på grunn av omstendighetene, men derimot en film som sammenlignes opp mot en hvilken som helst annen produksjon, fra et hvilket som helst annet land... ja, da er du på vei mot en skuffelse. Dette ER amatør. På alle plan. Kanskje kun fotoarbeidet må kunne sies å ha en viss profesjonalitet over seg. Skuespillere, regi ("Okay, kniv inn, og... SKRIK! Høyt! Sånn ja! Se redd ut..."), manus, scenografi... vel, det hele er såpass dårlig at det utgjør mesteparten av underholdningen. Men ikke så dårlig at det er teit. Dette er så dårlig at det er morsomt. Det er en stor forskjell.
Så som skrekkfilm glir den rett inn i genren. De har tatt sitt arbeid med å lage en renskåret slasherfilm seriøst, og dokumentaren som følger med på DVD'en viser dette veldig fint. Dokumentaren er faktisk vel verdt å ta en god, nøye titt på etter å ha sett filmen. Det er en meget genuin dokumentar, de snakker om sine feil og sine lærepenger, og vi får et interessant innsyn i hvordan filmen ble laget på så lavt budsjett. Som annet ekstragodis finner du delvis latterlige biografier over skuespillerne, trailer til filmen og noen trailere for andre filmer og til slutt noen sider med fakta om filmen, illustrert med stillbilder. Bonusmaterialet er ikke massivt, men samtidig et pluss for DVD-utgaven av "22". Lyddesigner Kristian Laier Nybø og filmkomponist Preben Grieg-Halvorsen har satt teknisk meget bra lyd til filmen, og dette klinger godt ut av høyttalerne via platens Dolby Surround-lydspor.
Alt i alt en god utgivelse av en film som bør måles etter forskjellige standarder. Internasjonalt sett er "22" helt forferdelig, men fra et nasjonalt synspunkt derimot, er det en film som lover godt for fremtiden til en eventuell norsk undergrunnsfilmbransje. Venter spent på neste film fra folka bak "22".
blog comments powered by Disqus