Scream 3 (2000)
Mest for fansen
Scream 3 er den siste filmen i Scream-trilogien, og som seg hør og bør er handlingen ikke fremmed for Scream-kjennere; Den unge kvinnen i Neve Campbells skikkelse, Sidney Prescott, har nå så å si isolert seg i sin nye bolig i fjellet. Her gjemmer hun seg for eventuelle maskekledde massemordere av samme kaliber som terroriserte henne og vennene i de tidligere Scream-filmene.
I Hollywood har drapene Sidney tidligere var vitne til blitt storindustri, og filmatiseringen av ”Stab 3” er i full sving. Når en maskekledd person dreper en etter en av skuespillerne i ”Stab 3”, og drapsmannen attpåtil ringer Sidney på hennes hemmelige telefonnummer, finner hun likegodt veien til Hollywood for å bistå politiet med etterforskningen. Den pågående journalisten Gale Weathers (Courtney Cox Arquette) og politimannen Dwight "Dewey" Riley (David Arquette) er selvsagt også på pletten for å plukke opp sporene som drapsmannen etterlater seg, og at romantikken fremdeles blomstrer mellom de to, kommer vel ikke som en overraskelse.
De som håpet på en film med samme mengde drap og like store blodmengder som i de foregående filmene, må nok tilfredsstille sin blodhunger på en annen måte. Når stemningen og musikken i filmen bygger seg opp til et realt grøss, kan det like gjerne være en god venn som kommer inn døra som en massemorder med bloddryppende kniv. Antallet intense morderscener er nede på et minimum i forhold til forgjengerne, og det er mer nærliggende å kalle dette en thriller enn en grøsser.
Karakterene er syltynne, - så syltynne at vi knapt vet hva de heter, og hvem som helst av dem kan selvsagt være morderen, - eller det neste offeret. Selv ringrevene Gale, Dewey og Sidney fremstår som mer gjennomsiktige enn tidligere, og dermed er absolutt ingen utenfor mistanke. Det å prøve å finne ut hvem som er den maskerte drapsmannen er i alle fall en like umulig oppgave som i forgjengerne, - ja om mulig enda verre.
Har du ikke sett Scream og Scream 2, er det bare å slutte å lese, og glemme denne filmen med en eneste gang. Filmen inneholder så mange henvisninger til det som har skjedd tidligere at du må være innbitt Scream-fan for å henge med på alt, og ikke minst må du huske omtrent alt det som skjedde tidligere. Det kan virke som om lufta har gått ut av Scream- ballongen for godt, for Wes Craven og gutta har i alle fall sluppet opp for originalitet og fantasi for denne gang.
DVD-platen er derimot intet mindre enn et eldorado for Scream-tilhengere. Et kommentarlydpor med regissøren Wes Craven gir deg fiffig informasjon om de valgene som ble tatt under opptak. Man finner også scener som er slettet, og outtakes der skuespillerne dummer seg ut i form av at de glemmer replikkene, snubler osv. (Naturligvis hysterisk morsomme greier). Disse sakene er av en eller annen grunn i begredelig kvalitet billedmessig, men det er ikke av så stor betydning. En alternativ slutt, bak kulissene-film fra alle tre Scream-filmene, trailere og litt til er også å finne blant den rikholdige samlingen med tilleggsstoff.
Bildet er til alt hell 16:9 optimalisert, med høy skarphet og detaljgrad. Den kresne vil nok kunne finne enkelte merkelige artifakter som tidvis korner til bildet, men for alle andre er dette relativt friske saker. Lydsporet i Dolby Digital 5.1 er kvalitetsmessig av de bedre, selv om bakkanalene får hvile seg litt for mye. Som en såpass dialogdreven thriller dette er, er totalinntrykket likevel ok.
Til tross for en flott DVD-utgivelse med et vell av ekstramateriale og spenning i bøtter og spann, er det ikke å komme utenom en flau treer på skalaen. Originalitet og sjel mangler totalt, og følelsen av å ha sett hele greia før amputerer stemningen.