Utgivelsen: 
Grilled (2006)
Dårlig stekt
Kevin James (”Kongen av Queens”) får et manus i hånden, tar seg god tid til å lese det, kontakter så Ray Romano (”Alle elsker Raymond”) og foreslår at dette kan bli en hysterisk morsom film med dem i hovedrollene. Kort fortalt er dette omtrent slik det går til, og snart starter innspillingen av Grilled med radarparet James og Romano i fokus. Men hvordan i huleste klarte Kevin James å finne manuset så utrolig morsomt? Grilled er så langt fra direkte morsomt som man kan få det, noe som blir enda mer skuffende med tanke på at James og Romano tidvis er glimrende komikere.
Det er ufattelig i varmt i en eller annen by i USA, sannsynligvis den varmeste dagen i året. Maurice (Romano) og Dave (James) er kjøttselgere som går fra dør til dør i håp om å hale i land nye kontrakter. Salget er ikke som det en gang brukte å være, noe som fører til at de to kompisene har mistet mye av tillitten fra sjefen sin. De får én dag på seg for å vise hva de duger til, hvis ikke kan de finne seg noe annet å gjøre. Maurice og Dave setter dermed i gang, men lykkes overhodet ikke. Men mot slutten av dagen kommer de til en vakker kvinne ved navn Loridonna (Sofia Vergara) som mot all formodning virker svært interessert i en kjøttavtale, og kanskje litt dessert i tillegg. Guttene biter på, og snart befinner de seg ufrivillig i en verden av gangstere. Hvordan skal de komme seg ut av denne situasjonen?
Grilled er slettes ikke noen bra film. Man trenger ingen kalkulator for å regne sammen gode og uforglemmelige scener. Man trenger ikke en pause for å få tilbake pusten etter alle latterkastene. Men viktigst av alt; man trenger egentlig ikke å se denne filmen.
Kanskje er det noe som feiler meg. Jeg mistenker at humor aldri vil bli det samme etter å ha sett Borat på kino. Alt blir liksom en gedigen nedtur etter den filmen. Dermed kan jeg innbille meg at mine bedømmelsesferdigheter er i en kritisk fase, og at jeg bør ta en pause fra komedier for å la Borat svinne sakte og sikkert hen. På den andre siden kan det tenkes at Grilled rett og slett er en uhyre svak film uten noe som helst potensiale. Jeg velger faktisk å støtte meg til den siste hypotesen. Grilled mangler nemlig alt som kan kalles kreativitet. Manuset, i tillegg til å være temmelig standardisert, byr heller ikke på noen vitser av tilfredsstillende art, og jeg blir aldri overrasket eller fascinert av plutselige vendinger.
Skuespillerne i denne filmen holder et greit og jevnt nivå. Vi bør selvfølgelig ikke kreve at James og Romano skal være komikere i alt de gjør, de er jo mennesker på lik linje med alle andre. Derfor er det litt pussig å se dem i denne filmen hvor de på ingen måte er morsom, dessverre så merker man at de forsøker å være det. Likevel gjør de prestasjoner på det jevne, og noe av det viser til ganske greit skuespill også. Sofia Vergara på sin side trenger bare å stille seg foran kamera for at ting skal bli vellykket. Den eksotiske skapningen spiller åpenbart på de strengene som får knærne til å falle sammen under en, og det fungerer ganske greit i denne filmen. Utover dette er det vanskelig å bedømme hennes ferdigheter som skuespiller ettersom man blir litt vel ukritisk mot henne som person og fristerinne. Det kan også nevnes at Burt Reynolds har en liten rolle i denne filmen. Denne rollen kler han godt med sin maskuline eleganthet, men vi får dessverre ikke se for mye av ham.
Denne filmen er fullstendig standard i både form og innhold. Bildene holder et stabilt Hollywood-nivå, og musikken er akkurat passe mikset inn i bakgrunnen. Skuespillerne gjør som forventet, men ikke mer enn det. Problemet ligger først og fremst i historien som forløper seg. Den mangler komikk og noe håndfast å ta tak i. Jeg er ganske overbevisst om at regissør Jason Ensler kunne ha fått en langt bedre film om han hadde begitt seg ut på å lage en ren gangsterfilm med denne historien som grunnfundament. Da ville han selvsagt ha blitt veid altfor liten i forhold til Martin Scorseses The Departed, men jeg tror nok vi uansett ville ha fått en medium stekt film i forhold til en sørgelig dårlig stekt biff av lavkvalitetskjøtt, kanskje med en smule e-coli-bakterier som prikken over i-en.
Teknisk
Denne DVD-utgivelsen tilhører bildeformatet 16:9 letterbox (2.35:1). Bildet holder som nevnt en grei standard, og overføringen til DVD har stort sett gått smertefritt. Lydsporet får vi i Dolby Digital 5.1, noe som i denne filmen er upåklagelig.
Ekstramateriale eksisterer også på denne utgivelsen. Først ut er en liten sak som inkluderer intervjuer og innslag omkring filmen. Dette er greit nok, og tidvis også interessant. Deretter følger det et innslag om Romano og James som gode venner utenfor TV-skjermen hvor vi får ta del i historien om hvordan de ble kjent med hverandre og så videre. Interessefaktoren her er ganske høy, og et klart høydepunkt blant ekstramaterialet. Til slutt er det lagt ved en bortklipt scene som ikke gir all verden. Personlig kunne sikkert langt flere scener ha blitt klipt vekk fra denne filmen.