Ghostbusters (1984)

Klassisk film, svak blu-ray

Dette er en film som oppnår alt den prøvde å oppnå og litt til, en ekte klassiker. Men det er egentlig ikke nødvendig å erstatte din gamle DVD-utgave med denne blu-ray-utgaven.

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook31.07.09

Dr. Venkman, Stanz og Spengler (Bill Murray, Dan Aykroyd og Harold Ramis) er spøkelsesforskere med doktorgrader som sparkes fra sine behagelige universitetsjobber. Med noen nye oppfinnelser og et ufordelaktig lån i ryggen starter de sin egen business som spøkelsesjegere, akkurat som New York regelrett invaderes av paranormale skapninger av alle slag. Businessen går så godt at de må utvide personalet, men beklageligvis skyldes suksessen at de overværer forsmaken til jordens planlagte undergang. Og enda mer beklagelig, damen som dr. Venkman er forelsket i, Dana (Sigouney Weaver) befinner seg i sentrum av begivenhetene når mørkets krefter vil tre inn i vår verden. Dette er så utvilsomt en jobb for Ghostbusters.

Som effektfilm står denne åttitallsgodbiten noe tilbake å ønske, for å si det mildt. Det er merkelig å tenke på at dette en gang var “state of the art”, modeller, animasjoner, matte-bilder, dobbeleksponeringer og alt de måtte gjøre før CGI. Men Harold Ramis og Dan Aykroyds historie i Ivan Reitmans sobre regi var aldri avhengig av å blende publikum med effekter, selv om vi vitterlig ble temmelig blendet i 1984. Her får vi en ren og fin historie med klare linjer og god plass til ablegøyer og humor, usedvanlig effektiv persontegning og en gjennomgående god stemning. Forfatterne Aykroyd og Ramis trer dessuten vennlig til side og lar Bill Murray utfolde sitt talent, og det er et betydelig talent. Det er noe ved Murray, han besitter en coool som må skrives med minst tre o’er, selv hans mest dramatiske replikker har preg av distansert ironi og likevel er han høyst tilstedeværende og menneskelig. Jeg vil ikke si at han bærer filmen, dertil er alle andre aktører helt ned til birollene alt for gode. Men Murray gjør Ghostbusters til noe helt spesielt.

Det er mange åttitallsfenomener i filmen, men tatt i betraktning hvor hip den virket da den kom, er det lite som virker åttitalls-camp i dag. Kanskje klassisk vakre Sigourney Weaver hadde en litt vel fluffy hårfrisyre, muligvis vil noen i dag reagert på all sigarettrøykingen eller de heftige synth-trommene på mye av musikken og slike småting, men filmen står seg overraskende godt.

Jeg hadde i grunnen ventet en tidsmaskinfølelse, en film som først og fremst kalte på nostalgi. Det viste seg at jeg tok feil, Ghostbusters er fortsatt en frisk og fin eventyrkomedie der bare det rent tekniske har tapt seg.

Bildet
Fargegjengivelsene er gode, konturene er fine, det er ingen egentlige tegn til feil ved overføringen… likevel er bildet forbistret kornete. Jeg synes ikke det er noen større forbedring i forhold til den siste DVD-versjonen.

Lyden
Ren lyd med bra spark i musikken og en del god brumling i sub’en under klimakset, men det er for det meste en kjedelig miks med uvanlig lite bruk av bakhøyttalerne. Faktisk blir ikke fronthøyttalerne så godt utnyttet heller, Doldy TrueHD lyder nesten som DD 1.0 mye av filmen.

Bonus
Bonusstoffet kompenserer litt for de tekniske manglene, for her er gamle og nye dokumentarer, en del stoff om dataspillene, et bra kommentarspor, pop-up trivia, en egen film om bilen, gode deleted scenes, trailere, Cine-Chat, alt som skal være der og kvaliteten er det ikke noe å si på. Men når jeg ruller terningen teller bonus mindre enn den tekniske kvaliteten.