Utgivelsen: 
Mortdecai (2015)
What’s eating Johnny Depp?
Uspiselig og mislykket ironipastisj som ikke passer for andre enn de mest hardbarkete hipstere.
Fotogalleri
Johnny Depp spiller den eksentriske kunstformidleren Mortdecai, som er en frynsete og relativt uærlig sjel. Nå har han klart å rote seg inn i pengeproblemer, og er på konkursens rand. Gode råd er dyre, og noe motvillig samarbeider han med MI5 for å få tak i et beryktet maleri som angivelig har vært i Herman Görings eie. Flere skurkete typer er også ute etter maleriet, og forviklingene står i kø.
Den nevnte herr Depp har hatt en nedadgående kurve i karrieren sin i senere år, og denne filmen stadfester ytterligere forfall. Problemet med den meritterte skuespilleren er at han har stagnert i en viss typefremstilling som i tillegg har blitt dårligere med tiden. Etter Jack Sparrow blir det for dumt å spinne om og om igjen på kun eksentrikerne. Han har gjennom sin karriere vist stor spennvidde, men den er borte for tiden. Hans situasjon kan kort oppsummeres som på repeat, og hans karakterer har blitt karikerte, overdrevne og uten glimt i øyet. Mortdecai bekrefter den sørgelige tilstanden.
Mortdecai befinner seg i action-komedie-landskapet, med størst fokus på komedie. Humoren tar som regel utgangspunkt i plumpe og billige poenger, som ikke har noen dyp bunn. Overfladisk og ironisk fjasing over engelsk kultur, snobberi og finkultur gjør at satiren faller fullstendig gjennom, og humoren er helt grusom. Mest av alt er dette en hipster-pastisj, som mangler ironisk distanse til seg selv. Det mest beskrivende for filmens tilstand er hovedkarakterens overdrevne fokus på sin egen mustasje, som er et gjennomgående og irriterende element. For øvrig er manuset svært kritikkverdig, for her finnes ingen minneverdige øyeblikk. Dialogen er stupid og uelegant, og avleveringen likeså. Det er trist å se at så mange gode skuespillere leverer så trasige rolletolkninger. Man skal kanskje ikke legge all skyld på dem, for mye skyldes et manus som er langt, langt under pari.
Filmteknisk sett er dette en bastard – en salig blanding av ulike stilarter. Kaos og uorden er de mest beskrivende ordene for utførelsen. Fortellingen er fryktelig oppstykket, men det trenger ikke å være negativt. Når det ikke skaper fremgang eller engasjement – om i denne filmen - er det dog et problem. For å bøte på manglende sammenheng, har Depp fortellerstemme gjennom hele filmen. Hans utrolig irriterende avlevering, med en overdreven aksent fra helvete, ødelegger all sympati. Legg til at karakteren(e) er usympatiske og flate, så er kalkunen et faktum. Når man ser på Mortdecai, sitter man og venter på at ting blir bedre. Det skjer aldri, og filmen vikler seg stadig mer inn i sin egen stupiditet. Avleveringen er utrolig tam, og det virker som at de involverte ikke tror på det de holder på med. Mortdecai er et forsøk på fiksfakseri, men faller for eget grep. Dette er for fikst og ironisk.
Det er alltid trist å se gamle helter falle, og fortsetter det som dette for Depp, er det fare for at han sakte, men sikkert går i glemmeboken. Mortdecai floppet også på kino, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor. Dette er en film uten én eneste styrke, som er hverken fugl eller fisk – noe som er litt rart, ettersom dette er årets store kalkun.
Teknisk
Helt greit kvalitet på bilde og lyd, men det vises og høres godt at dette er en gjennomsnittlig DVD. Ikke noe bonusmateriale.