Punisher: War Zone (2008)

Dystert, brutalt og ganske moro

Hvis man liker Punisher-tegneserien, er det god grunn til å like denne filmen. Det er derimot mer tvilsomt om den morderiske vigilanten får noen nye fans.

Filmen:   Utgivelsen:

Fotogalleri

Punisher (Ray Stevenson) er der han skal være, på New Yorks gater. Hans egen personlige slagmark i den uendelige krigen mot forbrytere. Alle er like for Punisher, enten det er rusede småforbrytere eller mektige gangsterbosser; alle fortjener å dø. Men når han forvandler den selvopptatte gangsteren Billy The Beaut (Dominic West) til den vansirede, halvgale sadist-superskurken Jigsaw får han noe å bryne seg på, for Jigsaw er et par hakk mer hensynsløs enn Punisher selv.

Dette er ikke en fortsettelse på The Punisher fra 2004, den filmen var et bare delvis vellykket forsøk på å gjøre Punisher til en mainstream filmhelt. Regissør Lexi Alexander har i stedet startet helt på nytt og forsøkt seg på en billed- og bokstavtro overføring fra tegneseriesider til lerret mer i tråd med de nye tegneseriefilmene 300, Sin City og Watchmen. Resultatet er ikke overraskende en langt hardere og mer interessant film, og det er ikke lagt noe imellom når det gjelder nærgående og overdrevne voldssekvenser.

Filmen har et svært markant tegneseriepreg, og det slår både positivt og negativt ut. Det negative er en overforenklet handling og grassat overdrevne karakterer. Det første kan tilgis, siden vi trøstes med mye action, men det er ikke bestandig like morsomt å se talentfulle folk som for eksempel Dominic West overspille så det suser. Alt for ofte later det til at aktørene har det mer moro enn publikum, nesten som om de gjør narr av oss.

På den positive siden får vi flotte, mørke, stygg-pene bilder med ekstremt bevisst bruk av lys og farger, lynraske klipp og heftig og hyppig action. Ray Stevensons Punisher er som i tegneserien, gretten, fåmælt og handlingssterk. Skuespilleren har trent hardt for å gjøre selv små detaljer overbevisende og det skader ikke at han fra naturens side er til forveksling lik tegneseriefiguren.

Filmen står ganske godt på egne bein, med et effektivt referat til hvorfor Frank Castle ble til den ”idealistiske” massemorderen og mangelen på både moral og analyse er karakteristisk for serien. Hvis du er typen til å more deg over action til overmål med ubeskjemmet våpendyrkelse og tar det mindre nøye med intrige og dybde, er dette fredagsfilmen. Er du fan av Punisher-tegneserien, er du rett og slett nødt til å se denne filmen.

Bildet
Med forbehold for tilsiktet forvrengte/reduserte/overdrevne farger, så er bildet riktig bra. Det er iallfall vanskelig å finne ut om det er feil i overføringen.

Lyden
Helt perfekt lyd i mange krevende actionsekvenser, fin bredde i musikken og klar og fin tale. Dolby TrueHD-formatet kommer fint til sin rett her.

Bonus
Et knippe filmer om trening, masker, effekter og det vanlige gjensidige skrytet, helt på det jevne. På kommentarsporet blir regissøren noe anstrengende å høre på, hun snakker med skarp aksent og er ikke særlig underholdende. Men bonuspakken er anstendig nok, den.

blog comments powered by Disqus

 

Blessed vinner Kosmoramaprisen

Juryen har talt. Årets Kosmoramavinner ble australske Blessed.

Prisutdeling i Trondheim

For sjette året på rad blir Kanonprisutdelingen avholdt i forbindelse med Kosmorama. Og vinnerne er…

Kosmorama for sjette gang

Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Candi Staton - Who's Hurting Now? (2009)

Candi Staton - Who's Hurting Now?

Å lytte til Candi Staton burde vært obligatorisk for alle som er tilhengere av soul.

Johnny Cash - American VI: Ain't No Grave

Johnny Cash sluttar aldri å synge. Men no er det visst tomt på båndet til Rick Rubin.

Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson

Fem år etter debuten er oppfølgeren her. Den er vemodig og vakker, men uten de store ekstatiske toppene.