Ocean's Twelve (2004)

Gjengen gjenforenes etter tidenes brekk.

Av Torstein PettersenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook17.06.05

I 2001 kunne vi se Steven Soderberghs elleve utvalgte spille i en formidabel suksess kalt ’Ocean’s Eleven’, som var en ”remake” av en film med samme tittel fra 1960. Selv om filmen fra 1960 hadde navn som Dean Martin, Sammy Davis Jr. og ikke minst Frank Sinatra, så klarte remaken å leve opp til forventningene som ble skapt. Med en rolleliste ut av en annen verden og en høyt respektert mann i regissørstolen, ble Ocean’s Eleven omgjort til å passe dagens miljø. Alt gikk som smurt og vips.. en oppfølger er på vei. Og her er da denne samme gjengen samlet nok en gang med større rolleliste, nye brekk og en ekstra person i gjengen.

Forrige gang vi møtte Danny Ocean (George Clooney) hadde han nettopp kommet seg unna tidenes brekk på tre av de største kasinoene i Las Vegas. Det samme gjaldt de andre som tilsammen dannet Oceans’s Eleven. Kasinoeieren Terry Benedict (Andy Garcia) fikk dekket sine tap av forsikringer, men for ham er det ærekrenkelse som kommer før verdi. Nå har han klart å spore opp Ocean’s Eleven og krever pengene tilbake. Så hvordan betale over 150 millioner tilbake på et par uker? Nye brekk selvfølgelig. De begynner smått, men når de til sin forferdelse finner ut at en annen mestertyv, som kaller seg ”The Night Fox” (Vincent Cassel) har kommet dem i forkjøpet får saken en vending. Danny Ocean vedder med ”The Night Fox” om at de skal klare å stjele en gjenstand som gjør dem til verdens beste tyver og klarer de det skal ”The Night Fox” betale deres gjeld. Om de ikke klarer det taper de ikke bare ansikt, men også sin frihet. Det eneste er at Ocean’s Eleven trenger enda en person til å hjelpe dem denne gang.

Bare for å få de unna med en gang, så er ikke ’Ocean’s Twelve’ i nærheten av ’Ocean’s Eleven’. ’Ocean’s Eleven’ hadde karakterpresenteringen og et virkelig stort brekk og det har ikke denne filmen. Vi får et par småbrekk, men i denne filmen har vi bare tre høydepunkter:1. Scenen hvor ”The Night Fox” kommer seg forbi laserne. 2.Scenen hvor Matt Damons rollefigur Linus Caldwell er med på møtet sammen med Danny Ocean og Rusty Ryan. 3. Scenene når man får vite tvisten i historien. Disse tre grunnene er verdt å få med seg, og enkelte morsomme replikker som til stadighet dukker opp i dialogen (som er det beste med denne filmen).

Oppgaven med å regissere en oppfølger til ’Ocean’s Eleven’ er rimelig stor, så Steven Soederbergh (Ocean’s Eleven og Traffic) skal ha ros for forsøket og ros for at han klarte det helt greit. Det store med denne filmen, som også var bra med ’Ocean’s Eleven’, er oppbyggingen av historien, dialogen og selve klippingen. Når disse tre stemmer, så er det opp til skuespillerne og selvfølgelig plotet at filmen blir veldig god.

Skuespillerne gjør nok en bra innsats som gjengen til Danny Ocean, men det gnistrer ikke så mye av dem denne gang. I hovedrollene finner du bl.a.George Clooney (Ocean’s Eleven og TV-serien ’Akutten’), Brad Pitt (Ocean’s Eleven og Troy), Matt Damon (Ocean’s Eleven og The Bourne Identity/Supremacy) og Julia Roberts (Ocean’s Eleven og Pretty Woman). Rollelisten er upåklagelig og filmen scorer høyt på det. Ingen i filmen gjør dårlige roller, men det er et kjedelig lite sidesprang i historien når vi får treffe rollefiguren Rusty Ryans eks-kjæreste som spilles av Catherine Zeta-Jones og hennes verden. Selve introduksjonen på deres tidligere forhold er festlig, men hun gir ikke noe ekstra til filmen. Det blir nesten litt sukkersøt når hun ordner opp i livet sitt. Dermiomt er Vincent Cassel en av karakterene man gjerne kunne ha gitt mer tid om man skulle korte ned på eksen til Rusty Ryan, for han er en meget interessant karakter. I tillegg er den ene scenen med han en av tre høydepunkter i filmen. Filmen holder som helt ålreit underholdning og det er en helt greit oppfølger. Ikke noe spesielt mer.

Teknisk
I et bilde som kommer i 2.40:1 anmorphic widescreen for 16:9 er bildet ingen nedtur på denne filmen. Minimalt med støy gjør at filmopplevelsen igjennom øynene blir veldig god. Filmen gir ingen store effekter, men det gjorde heller ikke den første og helt greit er det. ”Pakken” som Ocean’s-filmene leverer er rene og pene. Det gjelder for det tekniske og det filmatiske.

I begge filmene er dialog viktig og her har du en flott klare tale hele filmen igjennom og musikken som durer og går sporadisk er ikke forstyrrende, men så passende at du nesten ikke legger merke til at den var der en gang. Lydsporet kommer i Dolby Digital 5.1 og gjør susen. Du trenger ikke hard og fet lyd til denne filmen. Lydeffektene er det spart på akkurat som på det visuelle.

Ekstramaterialet er fryktelig!!! Hadde bare ekstramaterialet vært dekket med kommentarspor, bakomfilm, intervjuer osv. Men nei, en ussel liten trailer for filmen er det eneste.