Jaws 4: The Revenge (1987)

Shark with a vengance

Av ESKarakter:

Del på Facebook25.11.01

Graden av tåpelighet i "Jaws"-serien topper seg i den fjerde delen. Denne gangen har haien noe personlig i mot spesielle personer.

Sean Brody, sønn av Martin Brody som drepte haiene i "Jaws" og "Jaws 2", blir drept av en enorm hvithai mens han er på jobb. Moren, Ellen Brody, reiser til sin andre sønn, Michael, på Bahamas for å slippe unna minnene. Hun mener at haien nå angriper familien hennes spesifikt.

Michael jobber som dykker/forsker og jaggu blir han ikke angrepet av et monster av en hvithai mens han er på jobb. Har Ellen rett i at haien har noe spesielt i mot familien Brody? Kan det være at haien som angriper dem er en nær slektning av de tre haiene Martin og Michael Brody har drept tidligere?

Hvor dumt kan det få blitt? Og hvordan kan noen finne på å lage film med et slikt manus? Dette er spørsmålene som gnager i mitt sinn etter at jeg har sett denne "Jaws: the Revenge". Ideen om at haien som i de andre filmene - i hvert fall de to første - var en drapsmaskin som angrep det meste og de fleste nå skal angripe spesielle offer er IDIOTISK. Haien var skremmende fordi den angrep av instinkt, den angriper alt uten å være selektiv. Hvordan skal et rovdyr med en knøttliten hjerne kunne angripe spesielle personer?

Det har blitt sagt at Peter O'Toole var med i "Caligula" fordi han var konstant på fylla i den perioden. Vi får håpe at Michael Caine har en lignende unnskyldning å komme med når han skal forklare hvorfor han er med i denne filmen. De andre skuespillerne har ikke talent og karrierer av Caines kaliber, så deres innblanding er mer forståelig. Caine er en av filmens få positive elementer. Skuespillerne gjør det brukbart i roller som er dårlig skrevet.

Haien ser ikke alltid like ekte ut denne gangen heller, men den er langt bedre enn den vi fikk se i "Jaws 3". Problemet er - som vanlig - at haien ser død ut, det er ikke noe "sprell" i den. Likevel har regissør Joseph Sargent klart å lage to stilige haiangrep. Åpningen av filmen, hvor Sean Brody blir drept, er glimrende. Det er også en stilig scene mot slutten. En slutt som dessverre ødelegges av overdrivelser, og rotete klipping.

Musikken er denne gangen ikke skrevet av John Williams som laget det enkle, men nærmest geniale temaet til "Jaws". Michael Small står for musikken denne gangen, og han har gjort det bra. Temaet til denne filmen passer bra, og er nesten like bra som Williams' bidrag til serien.

Et par gode scener, Michael Caine, og bra musikk kan ikke redde dette fra å være en dårlig film. Det bygges aldri opp noen spenning i Jaws 4: The Revenge. Haien angriper, men man blir sittende totalt likegyldig fordi karakterene er for dårlig skrevet til at vi bryr oss. Styr unna!

Lyden presenteres på et skuffende 2.0 spor (også på tysk hvis det er ønskelig), men et skikkelig surroundspor hadde ikke hjulpet denne filmen. Når det er sagt, så burde man vel laget et surroundspor når man først skal gi ut filmen på nytt.

Bildekvaliteten er god, ikke stort å utsette på det. Formatet er 16:9-optimalisert widescreen (1.85:1). Ekstrastoffet består av tre trailere, en for hver av de tre siste "Jaws"-filmene. Filmen er tekstet på sju ulike språk, deriblant norsk.