Utgivelsen: 
Edvard Saksehånd (1990)
Then you blend, and blend, and blend. Blending is the secret.
Fin fabel om å være annerledes, men ikke en film som beveger sjelen.
Historien om outsideren som ikke passer inn er ikke ny. Den er like gammel som litteraturen selv. Mennesker som blir utstøtt fordi de ikke tenker likt på de andre, ikke kler seg likt eller har rare sakser som hender. Små detaljer som ikke burde komme i veien for å se inn i sjelen til et menneske.
Det begynner for så vidt bra for Edward. Han har bodd hele sitt liv i et skummelt herskapshus på toppen av et fjell nær en liten, idyllisk pastellfarget by i 70-tallets forstads USA. Her har han vært isolert helt siden "skaperen" hans døde, like før han hadde tenkte å montere hender på den noe merkelige Edward.
Sminkeselgeren Peg har en spesielt dårlig dag på jobben og ender opp på døren til Edward. Hun syns så synd på han at hun inviterer han til å bo hos familien og sove i datterens vannseng(!).
Til å begynne med er husmødrene i byen veldig fascinert av den eksotiske Edward. Han kan gjøre de utroligste ting med saksene sine, både med byens busker og ikke minst med kvinnenes hår og seksuelle fantasier.
Det tar selvsagt ikke lang tid får skepsisen sprer seg. Pegs datter Kim forelsker seg i Edward, og kjæresten blir sjalu og farlig.
Det går slik det må gå. Kjærligheten mellom Edward og Kim kunne aldri bli noe mer enn en fantasi, og Edward trekker seg tilbake til herskapshuset sitt.
Dette er som sagt en fabel. En fabel er en fortelling som ikke nødvendigvis er troverdig og sannsynlig, vi trenger ikke en gang tro på den, men vi forstår hva den prøver å fortelle oss. Et annet problem med fabelen som genre er at den ikke er spesielt rørende eller følelsesmessig engasjerende. Noe som i tilfellet Edward Scissorhands dessverre resulterer i at vi ikke føler noe for karakterene. Vi skjønner hva Tim Burton vil fortelle oss om tilhørighet og fremmedfrykt, men det er også alt.
Verdt å nevne som positive faktorer er den utrolig gjennomførte designen i hele filmen. Alt fra det gotiske huset til Edward til den lekeaktige byen som menneskene bor i. Med ensfargete hus og biler, perfekte plener og sol hele tiden. Danny Elfman sin musikk er også verdt å legge merke til. Og skuespillerne med Johnny Depp og Dianne Wiest i spissen leverer så det holder.
Totalt sett er filmen en god filmopplevelse. Historien om outsideren som blir urettferdig behandlet er universell og lette å kjenne seg igjen i, men som sagt blir den aldri helt engasjerende. Den er morsom og parodisk innimellom, men en totalt unødvendig voldsscene mot slutten blir veldig malplassert, og ikke i tråd med resten av fabelen.
Bildet
Dette er en godt oppusset utgave av filmen. Sortnivået og kontrastene i grå og mørke farger kunne utvilsomt har vært bedre, men med en gang vi befinner oss i den fargerike lille byen ser alt mye bedre ut. En del nærbilder av Johnny Depp er faktisk så skarpe at vi ser svakheter i sminken hans.
Aldri tvil om at dette er en Blu-ray film, men ikke i toppkvalitet.
Lyden
Litt merkelig lydspor, dette her. Fire-kanals DTS er nytt for meg, men det funker greit likevel. Med fire kanaler, og ikke et dedikert lydspor for subwooferen, betyr det at forsterkeren må ta seg av å skille ut dialogen og plassere den i senterhøyttaleren, og sende passelig mengde med bass til subben. Dette får greit gjennom hele filmen, selv om subben får litt for lite å gjøre på.
Dialogen er tydelig og skarp, og musikken kommer absolutt til sin rett. Selvsagt ville jeg har foretrukket et skikkelig balansert lydspor der alle kanaler var representert.
Bonus
Ekstramaterialet består at to kommentarspor. Tim Burton og komponist Danny Elfman har hver sitt. I Elfman sitt har man også fjernet alle lyder utenom musikken, så dette blir for spesielt interesserte.
En fire minutter lang bakomfilm er ikke akkurat noe å skryte av.
En god film, men kanskje mest for fansen av Tim Burton eller Johnny Depp, og jeg er således litt mer avmålt en forfatteren av Cineramas tidligere anmeldelse av Edward Scissorhands.