The Other Sister (1999)
En håpløs genre.
Den romantiske komedien (!) The other sister er regissert av mannen bak Pretty Woman, Garry Marshall (som også er ansvarlig for manus, sammen med Bob Brunner), og begge filmene er like lettlivede, ufarlige - og klissete. The other sister er nok ment å ha en oppløftende - og kommersielt innbringende - virkning, men når det er smurt såpass tykt på som her, og i verste amerikanske stil, er det ikke lett å føle noe annet enn kjedsomhet.
Vi har hørt historien flere ganger før: Tilbakestående person, i dette tilfellet Carla Tate (Juliette Lewis), treffer tilsvarende mannlig venn og kjemper sammen med ham for en verdig tilværelse. Denne gangen dreier historien seg mye om løsrivelsesprosessen mellom Carla og moren Elizabeth (Diane Keaton). Keaton spiller som sedvanlig en nevrotisk og stressa kvinne, full av dårlig samvittighet fordi hun sendte datteren på spesialskole, der hun ble mobbet og led en del. Nå overbeskytter hun Carla for å kompensere. Elizabeths og far Radleys (Tom Skerritt) evne og mot til å slippe Carla fri settes på prøve etter at Daniel (Giovanni Ribisi) kommer inn i bildet. Han lider også av en utviklingshemning, men har jobb og bor for seg selv. Dette inspirerer Carla, som også vil skaffe seg egen leilighet og ta veterinærstudier på vanlig høyskole (hun er ekstremt glad i alle slags dyr), og hennes uavhengighetstrang skyter fart. En kjærlighetsaffære mellom Daniel og Carla står som en selvskreven ingrediens i en film av dette slaget, og jada, den kommer.
Lewis klarer etterhvert å vekke sympati for Carla-figuren, og man kan få stigende ømhet for henne når man ser hennes rene og naive livsglede, men vet hvor sårbar hun er "ute i verden". Carla og Danny som par er også utsatt, og vi er redd for at hun/de skal skuffes. Sårbarheten deres - og morens (naturlige) bekymring - er filmens eneste uromoment. Alt er stort sett bare fryd og gammen gjennom den første timen, noen små skjær i sjøen dukker opp de neste 45 minuttene, men heller ikke disse leder til noen stor dramatikk. Og da er det et kvarter igjen til å hale ut filmens sentimentalt lykkelige slutt. The other sister er rett og slett kjedelig, forutsigbar og blottet for egenart - selv om regi, skuespill, klipp, kamerabruk og så videre, er pent og upåklagelig gjennomført.
Carla og moren kommer nærmere hverandre gjennom den fysiske løsrivelsen, også etterhvert som morens tro på hva Carla kan oppnå, øker. Begge gjennomgår en utvikling, mens Radley og søstrene Caroline (Poppy Montgomery) og Heather (Sarah Paulson) er dramatisk sett mer nøytrale figurer. Lange partier i filmen opptas av bare Danny og hans liv, og det også han som får størst motstand i handlingen. Både Lewis og Ribisi spiller utviklingshemningen semi-godt, eller litt bedre, men personlighetene er for vage, hvilket også er regi/manus' feil. The other sister kan altså ikke sies å være noe stort portrett av en utviklingshemmet person, som eksempelvis Dustin Hoffmans prestasjon i Rain Man.
DVD-bildet er derimot IKKE vagt i det hele tatt. Uttrykket er av beste kvalitet, krystallklart i alle bildelag (hudpartier inkludert!), og med neddempede og behagelige farger - og ytterst få forstyrrelser. Det eneste lille "aberet" (om man skal pirke) er en ikke helt maksimal dybdefølelse. Bildeformatet er 2.35:1 (16:9 letterbox). De samme superlativene kan brukes om lyden (Dolby Digital 5.0): Krystallklar dialog, atmosfære, effekter og Rachel Portmans musikk som krydrer stemningen, MEN dialogen høres kunstig jevn ut i avstand og volum, og stemmene ligger LITT for godt adskilt fra det øvrige lydbildet. Ekstramateriale finnes ikke, bare teksting på de fleste europeiske språk, og spansk og tysk dub i Dolby Digital 5.0, samt tsjekkisk og ungarnsk tale i Dolby Surround.
Om man er ute etter en oppløftende og livsbejaaende opplevelse, finnes det et osean av bedre filmer å glede seg over enn The other sister. Denne filmens univers forekommer temmelig svakt og uinteressant, og det virker ikke som om noen egentlig har hatt noe på hjertet - annet enn å tjene penger, ved å kunne skilte med navn som Lewis, Keaton, Skerritt og Marshall, i en over-hyggelig historie som ikke oppskaker noen. Virkelig gode og intelligente romantiske komedier - finnes det?
blog comments powered by Disqus