Utgivelsen: 
Watchmen [2-Disc + Tales of the Black Freighter] (2009)
Lojalitet og kvalitet
Stilfull og original superheltfilm, der man har gått til ekstreme lengder for å gjenskape en milepæl av en tegneserie som de fleste trodde var umulig å lage film av.
Se filmklipp
New York, 1985. Nixon er president, verden står på randen av atomkrig og maskerte eventyrere er forbudt. Rorschach (Jackie Earle Haley) bryr seg lite om det, der han skånselsløst helseslår eller myrder voldtektsmenn og ranere. Mens han undersøker åstedet etter et gåtefullt og brutalt drap oppdager han at offeret var en gammel kollega, den tilårskomne hardhausen Comedian. Rorschach får det for seg at noen er på jakt etter hans gamle lag av selvbestaltede helter, men ettersom historien rulles opp viser det seg at noe mye, mye verre er i ferd med å skje.
Zack Snyder er nesten latterlig lojal til tegningene og replikkene fra tegneserien som filmen bygger på, men filmen flyter på en elegant fortellerteknikk i et halvveis flørtende retro-filmspråk som aldri slutter å fascinere og glede seeren. Skuespillerne er gjennomgående gode. Den softe og tilsynelatende spake Billy Crudup som klodens mektigste vesen og den karismatiske Jeffrey Dean Morgan som den sadistiske Comedian tar en knepen seier, men så har de også utrolige karakterer å boltre seg med. Omarbeidingen til filmmanus har tatt tid, men med Lawrence Gordon og Lloyd Levin i spissen ble det omsider ferdig, og det er et usedvanlig fint stykke arbeid. Lange sekvenser hamres inn i forte sekunder, velskrevne replikker oppsummerer lange dialoger og den nye slutten er effektiv og elegant, nesten bedre enn i den originale fortellingen.
Selv en tegneseriefan som meg må innrømme at superhelter trives best i en enkel verden, om ikke sort-hvitt, så i alle fall med klare farger og lite gråtoner. Når de må opptre i et realistisk miljø sliter de, og det viser seg fort vanskelig å kjempe mot “det onde” når ondskapen fremtrer som fornuft og idealisme og den samme idealismen gradvis og langsomt perverteres til noe ugjenkjennelig. Christopher Nolan lot Batman slåss mot en form for ondskap og sadisme som det var umulig å forstå for et noenlunde normalt menneske. I Watchmen er det tatt enda lengre, for de hardtslående heltene er nødt til å forholde seg til en hel verden de ikke kan forstå. En verden som er til forveksling lik vår egen verden. En verden full av gråtoner der ondskapen bare sjelden fremtrer med brask og bram og kostymer. Helter er aldri mer spennende enn når de sliter, og når heltene er av den ubalanserte og selvbestaltede typen blir det enda mer spennende. Filmen har vokst i ettertankens lys etter at jeg så den på kino, og man trenger slett ikke å kjenne til tegneserien på forhånd for å nyte den.
Bildet
Kort og greit, det er feilfritt. Helt perfekt. Snyder har eksperimentert med farger og lys for å gjenskape en slags tilsiktet diffus retrostil, så det er kanskje ikke filmen for å vise frem den nye TVen. Men alt er vakkert ivaretatt av en vellykket overføring.
Lyden
Feiende flott og brautende i Dolby TrueHD. Lydbildet virker kanskje noe hardt, men jeg har forstått det slik at det var sånn det var ment å være.
Bonus
Tie in-filmen The Black Freighter er visstnok tilgjengelig separat, men jeg har likevel valgt å se på den som en del av bonuspakken. I den grafiske romanen Watchmen sitter en tenåring og leser en pirat-tegneserie, en usedvanlig grotesk historie, og selve tegneserien er et produkt av hvordan verden ble endret med superheltene. Produsentene av Watchmen har likegodt gått hen og laget en animasjonsfilm. Det er en enkel produksjon, klokker inn på under halvtimen og den er 100 % kompromissløs. Grufullheter, galskap og gode intensjoner som blir til morderiske gjerninger, en perfekt allegori til hovedhistorien.
Tegneserien Watchmen inneholder artikler og intervjuer om og med karakterene, i tillegg til utdrag fra en bok skrevet av en av dem, en superhelts memoarer. Her får vi denne delen av serien i form av et TV-intervju, stilfullt og underholdende i blek 70-80-tallsstil.
Resten av bonuspakken er som ventet god og dekker forskjellige deler av arbeidet med filmen. Jeg festet meg mest ved filmene om tegneserien, om vigilanter i virkeligheten og om vitenskapen i fortellingen. Alle disse tre er av sjeldent høy kvalitet og av særskilt høy interesse for gamle fans av tegneserien, som meg selv, Da er det ikke så farlig at kommentarspor, bilde-i-bilde-effekter og andre selvfølgeligheter er kuriøst utelatt. Zack Snyder har en umåtelig og høylydt uttalt respekt for skaperverket til forfatteren Alan Moore og tegneren David Gibbons, men Moore hater fortsatt Hollywood, og tross alle hyllester tør filmskaperne knapt å si navnet hans. Denne isfronten begynner så smått å bli pinlig.