
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Blod, tarmer, avkappede lemmer og barmfager skuespillerinne – britisk grøss får det til, hvis de bare setter godviljen til.
”The Cottage” må være omtrent det nærmeste man kommer en postmodernistisk grøsser, uten at den egentlig er det. Regissør Paul Andrew Williams og hans mannskap vet hva de driver med når de skaper britisk grøss, og deres kjennskap til skrekkfilmsjangeren har medført mange referanser til sjangeren, uten at filmverdenen får noen rolle i selve handlingen.
Brødrene David (Andy Serkis) og Peter (Reece Shearsmith) har kidnappet Tracey (Jennifer Ellison) for å presse noen raske slanter ut av hennes far. Dessverre er Davids bror en udugelig kløne med et intelligensnivå lavere enn en sau, og kan kun overgås av deres siste kompanjong, Andrew (Steven O’Donnell). De driter seg ut fra første stund, så når de vandrende puppene Tracey stikker av til en nærliggende gård med Peter foran knivbladet så blir det raskt problemer. Til tross for fullt opplyst virker gården forlatt, men lyset og alle de mistenkelige kroppsdelene som ligger strødd taler en annen historie.
Filmen har en typisk britisk stil, der blodig og eksplisitt vold i hovedsak er tilstedeværende for å fremstå humoristisk fremfor frastøtende og skremmende. En stil som i stor grad har kommet frem i både Engelske actionfilmer og grøssere de siste tiårene, hvor man skal le av at noen får tærne kappet av, fremfor å bli vemmet.
Så, fungerer dette i ”The Cottage”? Utvilsomt! Williams første skrekkfilm er unektelig en fornøyelig affære, med det meste man kan forvente fra en film av denne typen. Kanskje ikke like humoristisk som ”Shaun of the Dead” (2004) og ”Botched” (2006), men allikevel en god film for en kvelds makaber underholdning.
Musikken trer godt frem under hele filmen, og setter med sin variasjon mellom typisk skrekkfilmmusikk og mer munter musikk en psykotisk skrekkstemning som passer filmen godt. Det er lite av de typiske smygetemaene som får deg til å sitte som på nåler, men filmen er bygget opp på en lettere og mer humoristisk måte, hvor nervepirrende skrekk som får rygghårene til å stritte har blitt utprioritert for overraskelser, blod og lemlestelse.
Skuespillerprestasjonene er ikke alltid like gode, men aldri så dårlige at man grøsser av nettopp det. Ellisons karakter fremstår noe slitsom, som lagt opp til, mens Serkis og Shearsmith gjør gode roller. Hovedsakelig er det Serkis som holder liv i filmen, men også her mangler det tidvis noe på troverdig innlevelse.
Det overraskende ved ”The Cottage” er at den starter som en typisk actionfilm (på mange måter likt ”Botched”), før den først i de siste 30-40 minuttene blir en skrekkfilm. Jeg var noe skeptisk til om overgangen skulle bli bra, siden jeg likte starten godt, men det fungerte uten problemer.
Teknisk
Bildet er knallbra presentert i 2.35:1, mens lyden er i valgfri DTS 5.1 og DD 5.1. Noe problematisk var det at lyden tidvis lå litt vel lavt - hovedsakelig i scener med mindre lyd, som i typiske spenningsscener. Dette medførte følelsen av ”lydvakum” som kan dra konsentrasjonen bort fra selve handlingen. Allikevel får denne utgivelsen godkjent siden de mer lydfylte øyeblikkene låter meget kraftige og bra.
Kun trailere ved DVD-ens oppstart er lagt til som ekstramateriale. Ikke godkjent!
blog comments powered by Disqus

Nyeste anmeldelser på groove.no: