Eastern Plays (2009)
Fine bulgarske toner
Itso og Georgi streber med å finne seg til rette i et Bulgaria som lider under korrupsjon og fattigdom.
Fotogalleri
Regissør Kamen Kalev begynner glimrende med sin Eastern Plays. Vi befinner oss i Bulgaria hvor nydelige kameraplasseringer lar oss bli kjent, i første omgang med Georgi, deretter broren hans, Itso. Dette er et innblikk i brødrenes liv på et sårt tidspunkt. Itso er i utgangspunktet kunstner, men jobber som møbelsnekker. Dessuten er han en tidligere heroinmisbruker. Nå sliter han bare med alkoholen. Georgi er yngre. Hans største problem er å finne seg til rette, og da hjelper det ikke at han omgås kjeltringer som hører på death metal og banker opp turister.
Christo Christov er filmens desiderte høydepunkt, og dessverre døde han kort tid etter at innspillingen var ferdig. Han får på en utsøkt måte frem hvordan karakteren hans, Itso, ønsker å være noe annet enn han egentlig er, noe bedre. Likevel klarer han bare ikke. Han er ufin mot kjæresten, og han vil helst bare drikke øl. Noe ser ut til å forbedre seg da han møter tyrkiske Isil, men er det nok til å gi ham en ny start?
Selvfølgelig er det de harde kår som gjelder i en film fra Bulgaria, men som en liten kontrast til nabolandet Romanias filmer ser det ut til at tilværelsen enklere kan krydres med humor. Livet er likevel ikke lett, og det er få personer som bidrar til å forbedre byen, landet og menneskene. Selv aktede politikere handler av egen interesse, og familiemedlemmer har for lengst gitt opp. Hvordan skal man da klare å finne godheten i seg?
Filmen mister dessverre elegansen etter hvert og makter dermed ikke å følge opp sin interessante og spennende start.
Denne anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en visning ved Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival.