The Thing (1982)
'It's weird and it's pissed off, whatever it is!'
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Resident Evil (2002)
John Carpenter er en svært variabel regissør, filmene hans er som regel veldig bra eller horribelt dårlige. Han er nok fremdeles mest kjent for "Halloween", men "The Thing" fra 1982 er et mesterverk av rang. Den ble ingen stor suksess når den kom, men den fant sitt publikum 10-15 år etter premieren og har blitt en kult-film.
"The Thing" er basert på boka "Who Goes There?" av John W. Campell Jr.. Den samme boka ble filmet i 1951, under tittelen "The Thing From Another World". Carpenters versjon ligger tettere opp til boka og er en av de mest nådeløse skrekkfilmene som er å oppdrive.
En gruppe amerikanske forskere i Antarktis oppdager at noe utenomjordisk er blitt gravet opp av norske forskere. Men alle nordmennene er døde og enkelte av den er grusomt deformert. Det viser seg snart at forskerne har kommet over en skapning som har ligget begravet i isen i 100 000 år, og nå er den tint. Panikken brer seg på forskningsstasjonene da det viser seg at den ukjente skapningen kan imitere alle andre livsformer og skjule seg. De desperate forskerne må kjempe mot en ukjent fiende i en sitasjon de ikke kan flykte fra. Utenfor venter en ubarmhjertig kulde og inne venter kollegaer som alle kan være et monster.
"The Thing" er som sagt en skrekkfilm, men den ligger også opp mot å være en psykologisk grøsser. Den paranoide stemningen blir sterkere og sterkere, og man sitter til slutt på enden av stolen med oppspiste negler. Handlingen er i grunnen ganske enkel, men det er oppbygningen av den som er genial. Med en gang filmen kommer i gang merker man at noe ikke er som det skal, og følelsen blir bare sterkere og sterkere. Den ukjente organismen sprer seg, men faren for de tolv mennene ligger ikke bare der. Når paranoiaen begynner å spre seg er de like farlige for hverandre som monsteret er. Det er bare et spørsmål om tid før de går løs på hverandre.
Stemningen i filmen blir etterhvert svært klaustrofobisk etter som det er umulig for mennene å rømme. Dramaet som utvikler seg inne på forskningsstasjonen krever godt skuespill og det får vi i aller høyeste grad servert. Alle spiller godt, selv om noen har mindre tid foran kamera enn andre. Kurt Russel er ikke noen skuespiller av ypperste klasse, men her er han god, skremmende god. Han har neppe vært bedre. En annen som marker seg er Keith David i rollen som Childs. Disse to har noen glimrende scener sammen. Det siste møtet mellom disse to er høydepunktet i filmen
Spesialeffektene i "The Thing" fungerer utmerket til tross for at filmen er 18 år gammel. Designet på monsteret er veldig stilig, i denne sammenheng anbefales dokumentarfilmen på platen. En av effektene - et hode som får ben og kryper avgårde - er en klassiker. Endel husker sikkert den velplasserte kommentaren; "You gotta be fucking kidding!", i den scenen. Faktisk det eneste innslaget av humor i filmen. Robert Rodriguez har en slik scene, med hodet til Famke Janssen, i "The Faculty", men resultatet der ble en sjarmløs og dårlig dataeffekt.
Monsteret og effektene til "The Thing" ble i hovedsak designet og konstruert av effektgeniet Rob Bottin, som har jobbet på mange storfilmer etter denne, blant annet "Fight Club" og "Total Recall".
Kulissene er godt laget, man tror virkelig at man befinner seg i Antarktis, hundrevis av mil vekk fra enhver hjelp. Filmen ble spilt inn i British Colombia i Canada og det var iskaldt i virkeligheten også. Selve forskningsstasjonen er laget som en endeløs labyrint av korridorer og dører. Det er nok av kroker å hjemme seg i :-) John Carpenter bruker mye steady-cam til å gli gjennom korridorene. De fleste av disse scenene er i førsteperson-perspektiv, men den flytende kamerabevegelsen gir inntrykk av at det som ser ikke er menneskelig. Denne filmingen er en aldri så liten genistrek.
Carpenter lager vanligvis musikken til filmene sine selv, men til "The Thing" var det Ennio Morricone som laget musikken. Det er enkelt laget og veldig monotont, det virker mer som lyder enn musikk. Denne hvileløse musikken bærer med seg et dommedagsvarsel, der den gang på gang kommer sigende inn. Morricone er ellers mest kjent for musikken til "The Good, the Bad and the Ugly" med Clint Eastwood.
Når det gjelder ekstrastoff så er denne platen stappfull. Man finner biografier, storyboards, trailer, produksjonsnotater, bortklipte scener, sammenligning mellom "The Thing" og "The Thing From Another World", fotoarkiv, kommentarspor, en "making of" og bilder fra monster-design og location-design. Dette er veldig mye, i hvert fall til sone 2 å være (den er lik sone 1 utgivelsen). Det står ikke på det norske coveret fra Egmont, men dette er en Collector's Edition (det står på selve platen).
"Making of"-filmen til "The Thing" er ikke den vanlige overflatiske 10 minutters versjonen vi vanligvis får servert, denne dokumentaren er på 80 minutter og tar for seg alle sidene fra produksjonen. Den inneholder intervjuer med John Carpenter, flere av skuespillerne, produsenten, manusforfatteren, effektmakere, osv. Høyst severdig! Noe annet det er verd å få med seg er kommentarsporet med John Carpenter og Kurt Russel. Kommentarspor er sjelden så morsomme og underholdende.
Lyden er knallbra, den kommer i Dolby Digital 5.1, et nytt spor da filmen er for gammel til å ha hatt det originalt. Surroundeffekten er svært bra, det brenner rundt deg på alle kanter og plutselig merker du at monsteret sniker seg innpå deg bakfra :-). Det også lydspor på fransk (Dolby sur.), italiensk (mono) og polsk (mono). Norsk tekst kan velges blant ni undertekster. Bildet er også bra, det har fulgt med noen småfeil fra originaltapen, men disse feilene er for bagateller å regne. Formatet er 2.35:1, dessverre er det ikke 16:9 optimalisert.
"John Carpenter's The Thing" er en god klassiker, men den er ikke likt av alle og liker du ikke monsterfilmer er det bare å styre unna. Hvis du derimot liker monsterfilm så er denne en gudegave. "Alien"-go home!