Utgivelsen: 
Kill Bill: Volume 2 (2004)
There are consequences to breaking the heart of a murdering bastard.
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Kill Bill: Volume 1 (2003)
Fotogalleri
Den mye etterlengtede oppfølgeren til Quentin Tarantinos slaktefest fortsetter på mange måter i samme tralten som den første filmen. Tempoet er skrudd litt ned, og antall døde mennesker er betraktelig mindre, men det er ikke vanskelig å se at disse filmene henger sammen. Vol.1 var, i følge Tarantino selv, en blanding av Japansk samuraifilm, Hong Kong kung-fu film og spaghettiwestern. Vol.2 er mest spaghetti. Jeg kan si meg enig i det. Kampscenene er færre og mye kortere, og vi får litt tid til å høre karakterene prate Tarantinos glimrende dialog. Og en rekke scener er mer dvelende og episke, akkurat som i Sergio Leones klassiske western-filmer.
For å ta en rask oppsummering: The Bride (Uma Thurman) var tidligere med i en gruppe leiemordere under ledelsen av Bill (David Carradine). The Bride stikker av og lever i skjul med gifteplaner og Bills barn i magen. Den sykelige sjalu Bill dreper hele brudefølget, og tror at The Bride også er død. Etter fire år i koma våkner hun for å hevne seg. Hun tar knekken på Viveca A. Fox og Luci Lui i Vol.1, og fortsetter nedover listen i Vol. 2.
Handlingen sies å være plassert i Vol. 2, mens universet karakterene bor i blir presentert i Vol. 1. Nå er det ikke så fryktelig mye handling i Vol.2, men vi får se litt av bakgrunnen til The Bride. Blant annet blir navnet hennes avslørt, uten at det tilfører noe verken fra eller til. Vi får også vite at hun hadde et kjærlighetsforhold til Bill, men da hun fant ut at hun var gravid kunne hun ikke lenger leve livet som leiemordet. Bill følte seg da så sveket at han, med egne ord: ”Overreacted.”
The Bride gjennomgår en rekke prøvelser i denne filmen, blant annet blir hun trent av den nådeløse Kung Fu-mesteren Pei Mei, hun blir levende begravd, banket av Darryl Hannah og om ikke dette var nok så blir hun skutt med grovsalt rett i puppene! Tarantino er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler, det er kanskje færre slagsmål og dødsfall i Vol. 2, men de er akk så mye mer spektakulære.
Bill er også mye med i denne filmen, og det er en fryd å se David Carradine i det som må sies å være hans livs rolle. Han er ufyselig genial som skurken Bill, både sympatisk og ufordragelig på samme tid. En god prestasjon av en gammel ringrev i filbransjen.
Er så Vol.2 bedre enn Vol.1 som så mange har påstått? Jeg syns egentlig ikke det. Jeg savnet mer dialog og dypere karakterer i Vol.1 og det har jeg for så vidt fått i Vol.2, spesielt liker jeg Budd spilt av Michael Madsen, og forhistorien til The Bride er god, men likevel er det langt igjen før Tarantino når tidligere høyder. For eksempel den avdankete og noe livstrøtte morderen som John Travolta spiller i Pulp Fiction, og ikke minst Samuel L. Jackson som våpenselger i Jackie Brown. Klassiske karakterer med glimrende dialoger.
Dette er dessverre nesten like fraværende i Vol.2. Og det er synd, for Tarantino har virkelig tatt steget opp blant eliten når det gjelder å lage actionfilm. Kampsscenene er glimrende koreografert av Tarantino selv, og viser at det sitter en sann filmelsker bak kamera. Han stjeler mye fra andre genrer og filmer også i Vol.2, men har likevel sitt eget uttrykk. De åpenbare kopiene han hadde tatt fra Hong Kong filmer i Vol.1 er ikke så tydelig i Vol. 2, og filmen fremstår som langt roligere og på den måten mer lik hans gamle filmer.
Selv om vi kommer dypere ned i karakterene denne gangen føler jeg ikke at jeg kjenner dem spesielt godt. Jeg vet ikke om Tarantinos spesialutgave av filmen, der begge filmene er redigert sammen til én film, klarer å utdype dette. Men jeg føler på meg at en kronologisk versjon hadde vært bedre. Det er ikke så veldig mange mysterier som trenger å skjules ved å hoppe frem og tilbake i tid, der er ikke noen dramaturgiske grunner for å gjøre det, annet enn at det er kult.
Tidshoppingen plasserer for eksempel klimakset i Vol. 2 i midten av filmen, og etter det dabber det av. Det som følger etterpå er Bill som avslører at barnet som The Bride hadde i magen ikke er dødt, men lever i beste velgående med Bill som koselig pappa. Denne scenen klarer ikke å røre meg noe særlig, det er tydelig at Tarantino ikke har erfaring med å skrive troverdige barnekarakterer, men å la den fireårige jenta se Shogun Assassin før hun legger seg er vel å dra det litt langt.
Musikken er denne gangen skrevet både av The RZA, som skrev musikken til Vol.1, og Tarantinos nære venn Robert Rodriguez. Vidunderbarnet og multikunstneren bak filmer som El Mariachi, Deperado, Spy Kids 1-3 og From Dusk Till Dawn. Musikken han har snekret sammen til Vol. 2 er glimrende, en blanding av meksikanske rytmer, 70-tals filmmusikk og orientalsk mystikk som kler filmen vanvittig godt.
Når alt dette er sagt så håper jeg at vi får se den endelige Tarantino versjonen av Kill Bill. Begge filmene klippet sammen til én, kanskje den da blir en virkelig klassiker.
Teknisk
Bildet er overført i glimrende kvalitet, og har ingen negative sider. Lyden er presentert både i Dolby Digital 5.1 og DTS 6.1. Sistnevnte er selvsagt det beste hvis du har utstyr for å utnytte det.
Bonusmaterialet er like skuffende som første filmen. En 24 minutter lang dokumentar som bare pirker i overflaten på alt det spennende som har skjedd under innspillingen. Ikke er denne dokumentaren spesielt god heller, altfor mange klipp fra filmen, og dårlige intervjuer. Dette kan gjøres mye bedre.
En slettet scene viser oss Bill som tøffer seg for The Bride og dreper en haug med folk. En samling trailere for andre Tarantino filmer og Robert Rodriguez sitt band Chingon på scenen i en ti minutters seanse fra premieren. Alt for lite på en slik stor utgivelse. Her savnes mye.
Som jeg påpekte i omtalen til Vol.1 så liker jeg ikke tankegangen til Tarantino og hans produsenter. Det blir for åpenbart at Kill Bill er et prosjekt de har tenkt å tjene penger på. Mye penger. Med en rulletekst på over tolv minutter så har Vol.2 en effektiv spilletid på 1 time og 58 minutter, kombinert med Vol 1 sine skarve 100 minutter snakker vi her om er total lengde på rundt 3 timer og 30 minutter. Dette hadde vi klart å se gjennom på en kveld. Peter Jackson har vist verden nettopp dette. Da blir det med litt vond smak i munnen at jeg må konstatere at Tarantino tyner konseptet sitt for mest mulig penger med å dele den opp i to. Og dette misliker jeg sterkt.
Om ikke det er nok så pøser Nordisk Film DVDen ut til spottpris slik at den kan dumpes av de store butikkjedene. Dette er en trend som jeg har klaget på før, og som jeg kommer til å klage på igjen. Jeg vil heller ha en skikkelig fyldig DVD, fremfor å få den til 129,50. Det er selvsagt bra at prisene går ned, men ikke lev i den illusjonen å tro at dette ikke går ut over kvaliteten på produktet.
Har du is i magen så venter du på superutgaven som jeg er rimelig sikker på kommer før eller senere, når produsentene ser at ingen gidder å kjøpe de billige utgavene lenger.