Utgivelsen: 
The Beautiful Country (2004)
Molands ubarmhjertige reisebrev
Hans Petter Moland presenterer sin andre store internasjonale film, og har denne gang fått med seg blant annet stjerner som Tim Roth, Bai Ling og Nick Nolte foran kamera, mens den myteomspunne filmkunsteren Terrence Mallick lurer i kulissene i sin produsent-stol. Resultatet er blitt en stor film, en lang reise og en gripende fortelling om en av mange skjebner i et land hvor krig har stått på dagsorden i lang tid.
At Vietnamkrigen og dens preg på enkeltskjebner har resultert i en rad svært varierte filmer er hevet over enhver tvil. Disse spenner fra det dramtiske og realistiske til det rent actionpregede, mens enkelte igjen baserer seg på renspikket tøv og fanteri. Hans Petter Molands The Beautiful Country hører selvfølgelig soleklart til førstnevnte kategori. Ingen jungelkrig, nattlig klipping av piggtrådgjerde eller brølende veiving med tunge automatvåpen i denne filmen.
Innledningsvis blir vi presentert for en tekstplakat som forteller at ”Bui Doi” betyr "mindre verdt enn støv" og at denne vietnamesiske betegnelsen brukes om personer med vietnamesisk mor og amerikansk far. Vi introduseres for Binh (glimrende fremstilt av Damien Nguyen), en unggutt som bor hos fosterforeldre på landsbygda. I en familie preget av fattigdom står han lavest på rangstigen da han faktisk har vietnamesisk mor og en amerikansk soldat til far. Han er ”Bui Doi”; han er åpenbart en skam og blir gitt lite oppmerksomhet.
En dag får Bihn opplysninger om at hans mor lever i beste velgående i storbyen. Den dramatiske reisen tar Binh i første etappe til Ho Chi Minh City. Gjensynet med moren er naturlig nok følelsesladet og han får bo sammen med henne og sin yngre halvbror. Moren arbeider som tjenestepike hos en ubehagelig rikmannssønn og hun skaffer Bihn jobb i den samme husholdningen. Et uhell med fatale konsekvenser fører til at Bihn må rømme fra byen, og moren får overtalt ham til å ta med lillebror på ferden.
Bihn og lillebror ender i første omgang opp i en flyktningleir i Malaysia. Forholdene i leiren er selvfølgelig ikke de aller beste; brutale voktere, slitsomme og farlige medfanger, samt dårlig meny hører til det daglige i en leir av denne typen. Bihn stifter bekjenskap med Ling (spilt av Bai Ling) hvis middel for overlevelse i leiren er prostitusjon. Etter et ukjent antall uker eller måneder i leiren benytter Bihn, lillebror og Ling sjansen til å flykte under et opprør i leiren. Ling har tjent gode penger i løpet av sitt opphold innenfor gjerdene og de kommer seg ombord på et skip som kan frakte dem til USA. Båtturen over havet må sies å være filmens høydepunkt. Den slu kapteinen (Tim Roth) setter underveis Bihn i mange sadistiske klemmer, mens matmangel, uvær og sykdom tar livet av mange av de øvrige flyktningene ombord.
Bihn ender opp som anonym innvandrer i et beinkaldt og blekt New York, hvor han lever omtrent som han gjorde i både den opprinnelige landsbyen og flyktingleiren – som en levende død uten hverken identitet eller særtrekk. Han treffer fremdeles Ling, men ting er ikke det samme mellom dem etter at hun har imponert eldre amerikanske menn på baren/ bordellet hvor hun både synger karaoke og selger seg. Bihn tar omsider reisen til Texas hvor han håper å finne sin far. ”Jeg har alltid villet være cowboy” sier Bihn i første møte med en innfødt texaner. Bihns jakt på faren ender opp i en campingvogn på den forblåste prærien.
Filmen er produsert av Terrence Mallick (Badlands, The Thin Red Line) og det kan mistenkes at dette medfører til tidvis lavt tempo i fortellingen. Hans Petter Moland er tidligere blitt omtalt som ”den norske Ridley Scott”, dette som en følge av at han har regissert og blitt belønnet med prestisjetunge priser for sine mange reklamefilmer. Etter høyst godkjente norske produksjoner som Secondløytnanten (1993) og Kjærlighetens Kjøtere (1995) har han med Aberdeen (2000) og The Beautiful Country vist at han på nåværende tidspunkt er den aller fremste norske filmregissøren. Det er per dags dato vanskelig å se for seg andre regissører her hjemmefra som kunne behersket en så stor oppgave.
Filmen er særdeles vakkert og stemningsfullt fotografert. I det hele har regissør Moland gjort en svært god jobb med å overføre en episk historie fra manusform og frem til ferdig film, og det er liten tvil om at han har hatt god hjelp fra både skuespillerne, fotografen og ikke minst vedkommende som har funnet locations. Fra den frodige, klamme landbygda i Vietnam til de iskalde gatene i New York, og de åpne åkrene i Texas – de er alle funnet og de er videre fremstilt på svært effektfulle måter. Landskapene er med på å sette en stemning, til å bidra, sammen med musikken, til en ganske flott og følelsesladet filmopplevelse. Mest av alt er det Damien Nguyen i hovedrollen som fortjener mest ros. I en krevende rolle makter han å gi sin karakter både troverdighet og sympati. The Beautiful Country kunne fort ha endt opp som nitrist – det er den altså ikke. Filmen er lang, den varer i 2 timer og 17 minutter. Enkelte scener føles overflødige og bidrar lite for historiens framdrift, men alt i alt er det en gjennomført velkonstruert film.
Som nevnt innledningsvis har den over 30 år gamle konflikten i Vietnam skapt en lang rekke ulike filmkarakterer; bitre rullestolbrukere, hjortejegere, psykotiske vigilanter, einstøinger, ninjaer, sinnsforvirrede revolver-gamblere. Karakteren Bihn i Molands film fortjener selvfølgelig å huskes lengre enn Rambo.
Hans Petter Moland har gjennom sine populære reklamefilmer påført det norske folk ”Doffen har daua” og taxisjåføren som rådigger ”Ballroom Blitz”. Med The Beautiful Country har han gitt verden et lite epos om menneskelig pågangsmot.
Teknisk
Bildet vises i formatet 16:9 letterbox (2:35:1). Jeg vil ikke gi bildekvaliteten mer enn godkjent. Bildet virker matt og gir få detaljer, gjennomgående har bildet dårlig kontrastnivå i flere scener. Det lyse bildet gir filmen et grått preg - noe som ødelegger for den ellers så flotte cinematografien. Det er tydelig at distibutøren ikke har gjort all verden med overføringen av denne filmen.
Lyden er oppgitt i dolby surround. Det er svært lite aktivitet i bakhøytalerne, men så i hovedsak er lyden et rent stereospor. Balansen mellom dialog og musikk god, men dynamikkområdet mellom lave og høye frekvenser virker noe begrenset. Lyden lider på samme måte som bildet av en ganske middelmådig overføringsjobb til DVD-formatet.
Den tekniske kvaliteten trekker helhetsinntrykket unødvendig ned i den ellers så helstøpte produksjonen. Ekstramaterialet består av filmens trailer, biografier, et bildegalleri, samt et kommentarspor med Hans Petter Moland. Dette er forsåvidt interessant nok, men å høre på Moland i over to timer blir i meste laget.
blog comments powered by Disqus