Kanonene på Navarone [Special Edition] (1961)
'I don't know the men on Kheros, but I do know the man on Navarone!'
Uttrykket "they don't make 'em like they used to" er absolutt passende for filmer som "The Guns of Navarone". Dette er en type krigsfilm som nesten ikke lages lenger, og når de lages så er det som regel dårlige filmer, med dårlige skuespillere. "The Guns of Navarone" er det stikk motsatte, glimrende skuespillere i noe som går for å være en av de beste krigsfilmene som er laget.
Filmen er basert på en bok av Alistair MacLean, og ble regissert av J. Lee Thompson. "The Guns of Navarone" var den første av MacLeans bøker som ble filmatisert.
På den lille øya Kheros er to tusen allierte soldater isolert, og de kommer til å bli fanget eller drept når tyskerne skal ta øya for å få Tyrkia over på sin side. Disse mennene må reddes, og den eneste måten er å sende i en flåte forbi øya Navarone. Men på Navarone har tyskerne to enorme kanoner plassert inne i en hule. Disse hindrer all båttrafikk forbi øya.
Da det er umulig å ta kanonene utenfra må en liten gruppe soldater sendes inn for å gjøre jobben. Gruppen settes sammen av seks svært ulike menn, Kaptein Mallory (Gregory Peck) og Oberst Stavros (Anthony Quinn) to beryktede sabotører, Major Franklin (Anthony Quayle), gruppens leder, sprengningseksperten korporal Miller (David Niven), menig Pappadimos (James Darren) som hentes inn fordi han er "a born killer", og tilslutt sersjant Brown (Stanley Baker), gruppens tekniker med spesielle knivferdigheter.
Denne gruppen blir sendt av gårde på et umulig oppdrag. Og det blir fort klart at gruppens to mest markante medlemmer Mallory og Stavros har en fortid som gjør at Stavros har et intenst hat ovenfor Mallory; "He's going to kill me when the war is over". Da lederen Franklin blir skadet, tar Mallory over og leder gruppen mot de to kanonene som må ødelegges for enhver pris.
Det er ikke mange filmer man kan se gang på gang og bli like underholdt hver gang. "The Guns of Navarone" er en slik film. Når man har sett den ferdig er det nesten så man har lyst til å se den igjen med en gang.
Filmen er tilnærmet perfekt i sin sammensetning. Handlingen er mesterlig bygget opp, den bygger seg opp flere ganger mot små klimaks og disse bygger igjen opp mot det store høydepunktet på slutten av filmen. Det er ikke bare action vi snakker om her. Det som skiller denne filmen fra mange andre er at den har personlige konflikter som er like viktige som selve krigen. Den store konflikten er den mellom Stavros og Mallory, men det er også en konflikt mellom Mallory og Miller angående fremgangsmåten og Mallorys tap av tillit til Brown fordi han viser menneskelige følelser i stedet for drapslyst.
Det er mye action i "The Guns of Navarone" og scenene holder seg svært godt til tross for at filmen ble laget for 40 år siden. Actionsekvensene kommer med jevne mellomrom og hindrer at filmen på noe punkt kommer i nærheten av å bli kjedelig. Filmens første actionscene, hvor heltenes båt blir bordet av tyskere, er legendarisk. Scenen er kort, men du glemmer den aldri. James Darren, som spiller Spyro Pappadimos, er rå der han sitter og syr med maskingeværet under seilet.
Krigsfilmer fra denne perioden, rundt 1960, hadde en stygg tendens til å fremstille alle blant fienden som ondskapsfulle jævler, men i denne filmen viser man at ikke alle var slik. Det vises blant annet konflikter hos tyskerne om hvordan fanger skal behandles, "we are not all like Capt. Sessler".
Filmer som dette stiller naturlig nok store krav til skuespillerne og J. Lee Thompson har fått skuespillere av beste sort å jobbe med. Gregory Peck og Anthony Quinn er glitrende i sine roller og blir enda bedre når de kommer sammen. David Niven er den morsomme blant de seks med sine små kommentarer og fakter. Følg godt med på Niven, se på alle detaljene i spillet hans, de små blikkene, håndbevegelsene, og så videre. Og han er like bra når han er helt alvorlig. Stor skuespiller!
De tre andre ser vi lite til og karaktere deres er ikke like godt utviklet. Det er litt synd, i hvert fall med Pappadimos og Brown. Det hadde vært bra om filmen så litt nærmere på psyken til Pappadimos, som på ett punkt fremstår som lystmorder. Og man kunne kanskje fortalt mer om hvordan Brown fikk til navnet "The Butcher of Barcelona". Men den tiden de er i bildet kommer de alle godt ut av det hva skuespill gjelder. PS: Se etter Richard Harris i en bra bi-rolle tidlig i filmen.
Dette er en gammel film og dessverre lider bildekvaliteten av det. Den største feilen er at det noen ganger ser ut som om noen slår en lampe utenfor bildet av og på. Lysstyrken varierer, tydeligvis kommer dette av feil på filmen, en feil man ikke har klart å fjerne ved overføringen til DVD. Bildet er i hvert fall 16:9-optimalisert. Man har heller ikke klart å fjerne en del grums i bildet. Det fine er at historien er så bra at du fort glemmer de feilene som er der. Lyden har man gjort en brukbar jobb med et nytt 5.1 Dolby Digital spor, og det fungerer bra. Filmen var opprinnelig i mono, så vi klager ikke. Du finner også tre andre spor, engelsk Dolby Surround, fransk mono og spansk mono.
Kvaliteten på ekstrastoffet varierer. Den retrospektive dokumentaren "Memories of Navarone" er svært god og forteller mye interessant og morsomt om innspillingen av filmen. Den inneholder intervjuer med blant andre Gregory Peck, Anthony Quinn og James Darren. Det er fire såkalte "featurettes" som det kan være greit å se igjennom. Men kommentarsporet er forferdelig. Regissøren J. Lee Thompson er alene på sporet og konsentrerer seg kun om å fortelle om de mest kjedelige delene ved en innspilling. Han forteller utallige ganger om hvor lenge han øvde inn hver scene, og så videre. Kanskje interessant hvis du har en regissør i magen :-) Det finnes to trailere, en til "The Guns of Navarone" og en til "Behold a Pale Horse" hvor både Gregory Peck og Anthony Quinn er med.
Denne filmen er et "must" i en hver filmsamling, enten den har respekt for seg selv eller ikke. Etter undertegnedes mening er dette en av de beste filmene som er laget, og den beste krigsfilmen. Bare synd den tekniske kvaliteten hindrer absolutt toppkarakter.
blog comments powered by Disqus