Et ypperlig utgangspunkt for sju timer i strekk foran TV-apparatet.
”The Office” begynner å ligne på en TV-serie som ikke kommer til å gi seg, kanskje først og fremst på grunn av den voldsomme interessen i USA. I september er de i gang med sesong 6 på NBC, men i DVD-hylla her hjemme i Norge har vi ikke kommet lenger enn til nummer 4.
Nytt av sesong fire, og ganske overraskende, er en økt grad av lengre episoder. Faktisk blir de første episodene doblet i forhold til normal lengde. Likevel hemmes ikke komiserien av denne løsningen, tvert imot. Formatet fungerer aldeles ypperlig til å gi noen dråper ekstra substans til de ellers så fabelaktige påfunnene som regjerer kontoret til Dunder Mifflin i Scranton, Pennsylvania.
Forrige sesong sluttet med kniving om Jan sin stilling i Dunder Mifflin. Nå viser det seg at Ryan har avansert i kaksehierarkiet og er sjefen for de ulike avdelingene, deriblant Scranton. Selv om den nye posisjonen i stor grad har gått over hodet på den unge mannen med vidunderkarrieren, har han likevel mange forslag for å effektivisere virksomheten, deriblant innføringen av hjemmeside på Internett. Som vikar i Scranton har han selvsagt erfart det enorme sløseriet av arbeidskraft hos Michael Scotts disipler, så her har han en unik sjanse til å skape nye og bedre verdier.
Likevel er det selvsagt de interne stridighetene på kontoret som har hovedfokus også i denne sesongen. Det blir egentlig mye det samme som tidligere, uten at det føles oppbrukt. Humoren holder et imponerende kvalitetsnivå. Her er det kreativitet i bøtter og spann, og mang et triks for å gjøre kontorhverdagen hakket mer spenstig, og gudene skal vite at det ofte trengs.
Naturligvis har vi også blitt bedre kjent med karakterene gjennom noen sesonger nå, noe som legger grunnlaget for å gå mer i dybden på karakterer og handling. På sett og vis opplever vi at såpeaktige intriger intensiveres. Vi har kjærlighetsforhold både her og der som har fått sjansen til å utvikle seg eller gå i dass etter hvert som denne komiserien har funnet sitt spor. Slike ingredienser medvirker i høy grad til å skape en avhengighetstrang til serien, og man kan utvilsomt kjøre en maraton av dette. Gleden av å oppleve det samme fokuset på utnytting av Dwight og Michaels naivitet, og minst like ofte stupiditet, helst utført av Jim, bidrar også til at jeg helst ikke slår av frivillig.
Teknisk
Intet nytt å melde om her. Bildemessig ligger formatet på 16:9 fullskjerm med helt standard kvalitet. Lyden likeså (ikke 16:9 altså, men det skjønte du vel?).
I likhet med tidligere sesonger får vi store mengder slettede scener for de som har behov for slikt. I tillegg er det lagt ved noen promoinnslag for serien, blant annet påminnelser om at ”The Office” straks er å finne på TV-skjermen. Ganske morsomme innslag i grunn. Dårligst av alt er bloopers og et innslag om manusforfatterne i forbindelse med en konferanse. Tabbene er greie så lenge det ikke fokuseres på at skuespillerne bare bryter ut i latter, men det er dessverre akkurat der at hovedfokuset ligger.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
