Svært skuffende italiensk mafiafilm, der realismen blir filmens både svakeste og sterkeste kort.
Det er vel ingen tvil om at mafiaens hjemland burde kunne lage gode mafiafilmer, spesielt med den svært gode tv-serien Il capo dei capi (Corleone på norsk) frisk i minnet. Det er vel heller ingen tvil om at Roberto Saviano har skrevet en viktig og god bok om mafiaen i Napoli. Ikke det at jeg har lest den, men den har fått mye skryt og oppmerksomhet både i hjemlandet og ellers i verden. Det er ikke bare bare å ta bladet fra munnen og si hva man vil om mafiaen i Italia, og det at boken kom ut var et viktig slag for ytringsfriheten.
Filmen forteller mange ulike historier, de fleste er helt uavhengige av hverandre, og de flettes heller ikke sammen på noe vis. Vi møter de to ungdommene som har sett for mye amerikansk gangsterfilm og som tror at de kan bølle seg oppover rangstigen. Vi møter en boss som dumper giftig avfall for den lokale industrien. Vi blir kjent med en skredder som lager piratkjoler. En ung gutt som sakte men sikkert blir innlemmet i virksomheten. Osv osv. Det er mange ulike historier som blir fortalt, med det til felles at ingen av dem engasjerer. Mange av skuespillerne leverer under det som kreves for at vi som tilskuere skal føle med dem. Og regissørens manglende evne til å klippe vekk unødvendige, intetsigende og lange scener er påfallende. Kill your darlings, herr Garrone. Han kunne fortalt akkurat samme historien med tre kvarter mindre spilletid.
Likevel blir jeg fascinert over billedspråket. Håndholdt kamera som følger etter hovedpersonene. Skitne og forfalne hus i naturalistiske farger. Den realistiske stilen man har lagt opp til kler filmen. Men når skuespill, dialog og historieformidling er omtrent like interessant som en tirsdagsmiddag, så faller det hele sammen for min del. Denne filmen har fått mye skryt, og kanskje aller mest for alle de gode intensjonene som både forfatter og regissør har. Og honnør skal de ha for det. Det er viktig å vise realitetene i et samfunn som er så gjennomkorrupt at folk flest føler seg helt maktesløse. Det er selvsagt grobunn for gode historier her. De beste historiene er nok om avfallsdumpingen. Et element ved mafiavirksomheten jeg ikke engang visste eksisterte. Og selvsagt er unggutten Totos ferd inn i mafiaen verdt å nevnes. Men også disse to historiene preges av uinteressante karakterer og en slapp narrativ struktur.
Må nok innrømme at dette var en nedtur som film, men for all del, mange andre kritikere har elsket den, og om du liker saktegående italiensk realisme så la ikke meg stå i vegen.
Bildet
Filmen er overført til Blu-ray i 1080p i kinoformatet 2.35:1 og bildet er meget bra. Fargene er som nevnt naturalistiske og skarpe. Lite eller ingen støy i bildet, bortsett fra i noen få mørke scener. Bortsett fra disse er også sortnivået meget bra.
Lyden
Lyden er faktisk enda bedre, den gjengis i både 5.1 Dolby Digital og 5.1 DTS Master HD. Sistnevnte spor er mer enn godkjent. Dialogen er tydelig, musikken kraftig og bakkanalene blir brukt på en effektfull måte.
Bonus
Det beste man kan si om ekstramaterialet er at det er veldig langvarig. Først noen slettede scener, men som jeg har nevnt syns jeg jo filmen allerede er minst 45 minutter for lang.
Videre er det en nitti minutter lang dokumentarfilm fra en eller annen tilstelning i Sverige der forfatteren Roberto Saviano (med tolk) forteller om forholdene i Italia og om bokens tilblivelse. Etterpå redegjør forfatter Salman Rushie for ytringsfrihetens kår. Jeg har ikke sett gjennom denne. Det ble for mye å ta inn, spesielt siden alt Roberto Saviano sier er på italiensk med etterfølgende fortolkning.
Da hadde jeg mer tro på Bak kamera dokumentaren, men dessverre så er den nettopp det tittelen tilsier: en bak kamera dokumentar, der noen har sneket rundt på settet og filmet under innspillingen. Ingen intervjuer eller betraktninger. Bare scener fra filmen sett gjennom et videokamera. Varer nesten en time, og var om mulig enda kjedeligere enn selve hovedfilmen.
En utrolig misvisende trailer som fremstiller filmen som den reneste actionfilmen kan man le litt av.
Skuffende film som likevel er fin (og grusom) å se på. Den er langt fra så voldelig, rå og brutal som omtaler vil ha det til, og både film og ekstramateriale er skuffende og kjedelig. Dessverre. Se heller Corleone om du absolutt vil se en film om mafiaen i Italia.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
