P2 (2007)

En uforglemmelig julaften i skrekkens tegn

Hva sier du til en alternativ julaften, til en forandring, inne i et hermetisk lukket parkeringshus med en sadistisk og sinnsforvirra parkeringsvakt i hælene?!

Av Tore Andre ØyåsFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook22.01.09

Fotogalleri

Ikke det, sier du?! Nei det er vel heller ikke akkurat hva hovedpersonen Angela ønsker seg mest til jul da hun på selveste julaften slutter sent på jobb og bare vil hjem til sin familie. Men skjebnen, og ikke minst denne parkeringsvakten på huset, vil det så absolutt annerledes! For vår stakkars Angela, en kontorrotte som er flittigheten og snillheten selv, arbeider overtid og er alene i det enorme kontorbygget da hun skal til å starte opp bilen sin nede i parkeringshuset. Bilen vil ikke starte og hun oppsøker derfor parkeringsvakten Tom som holder til i et kontor på plan 2, derav tittelen P2. Denne Tom skal riktig nok vise seg å ikke være som vakter flest, og litt etter litt kommer en skikkelig plaga og syk personlighet til syne. Angela må bruke julenatten på alt i fra løping og svømming, til dyredrap og råkjøring med biler, alt for å unnslippe parkeringsvakten fra helvetet! Klarer hun å holde ut natten igjennom, og er det noe som helst hjelp å få i disse lukkede og klaustrofobiske omstendighetene?!

Regissør Khalfoun har slått seg sammen med Alexandre Aja, mannen bak remaken av The Hills Have Eyes, og laget denne temmelig enkle og handlingsbegrensede thrilleren. For nettopp det enkle, med få karakterer og kun denne bygningen som rammer, har resultert i en stramt regissert film som derfor er totalt avhengig av at denne enkle historien og dens får personer fungerer optimalt for ikke å falle i fisk. Det gjør den bare delvis.

Historien starer med en forholdsvis lang og god spenningsoppbyggende introduksjon av Angela og miljøet hun befinner seg i. Når det så endelig skjer noe så blir det med at vi får se Angela sitte neddopet ved et fint dekket bord, med sin syke og forelska beundrer på den andre siden. Tom har lenge planlagt dette, og hans beundring og forelskelse i henne er temaet for denne meget lange scenen hvor vi nærmest blir mer kjent med den stygge mannen enn hva vi er i heltinnen. Dette er videre et godt eksempel på at det oftest funker bedre å IKKE vise alt det skumle, men heller spare på opplysninger og ikke være så utbroderende. Når denne Tom i tillegg verken er stygg eller skremmende på noen annen måte, så sliter man med å føle den frykten og angsten som Angela tydelig har!

Når dette er sagt så eskalerer likevel spenningen i stor grad etter dette, for Tom viser seg fort å likevel være mer gal og grotesk enn hva vi kanskje først trodde. Angela finner fort ut hva hun har med å gjøre og griper (nesten) enhver sjanse hun har til å komme seg bort. Nettopp Angela er karakteren og pålen i historien som klarer å holde et visst spenningsnivå og en troverdig angstskrekk over vannet, uten at denne historien bare blir til et plask. For der historien altså bare gradvis klarer å holde dette høye nivået av skrekk og klaustrofobi oppe, spiller Rachel Nichols sin angst med bravur hele tiden! Man blir nærmest utkjørt av svette og kortpusthet bare av å se på henne, og troverdigheten seirer derfor denne gang.

Filmen er til syvende og sist en helt grei spenningsfilm som verken er veldig skummel, uforglemmelig, eller tar frykten til et helt nytt nivå/plan som det så morsomt står frampå dvd’en. Men på den annen side gir den seg heller ikke ut for å være noe mer enn nettopp kun en spenningsfilm, noe den tross alt i god grad makter å være. Ingen direkte plagsomme sider, feil, eller mangel på troverdighet for så vidt, men bare som så alt for mange slike filmer er den ikke så spennende og skummel som man skulle ønske den var. Spenning er en kunst!

Teknisk
Bildet på denne utgivelsen kommer i 16:9 Anamorphic 2.35:1 og fungerer helt greit. Selv de mørke og mange scenene i parkeringshuset oppleves ikke for uklart. Et litt dust og nedtonet fargefilter synes å være brukt gjennom hele filmen, noe som bare gjør den mer ”grå” og passende til omgivelsene i historien.

Lydbildet er i Dolby Digital 5.1, som forventet nærmest knirkefritt selv om lydbildet heller ikke har all verdens å by på, verken av dialog, bakgrunnsmusikk eller andre lyder. Det gjenkjennelige parkeringshus-”soundet” synes uansett å være troverdig og god. Litt kjedelig og vanlig spenningsmusikk kunne med fordel vært mer heftig og stemningsskapende enn den er.

Av ekstramateriale finnes kun 4-5 trailere, og altså ingenting om selve filmen.