Bekmambetov er igjen på banen med en filmverden fylt av spesialeffekter og overveldende artistiske uttrykk. Men oppfølgeren til Night Watch (2004) fremstår ikke som særlig underholdene.
Det har blitt noen år siden Bekmambetov kom med den kritikerroste "Night Watch" nå, og til tross for en del skryt så mente jeg at den filmen ble alt for pretensiøs. Mange positive tanker både tematisk og filmatisk ble rotet bort i et kaos av effekter og narrasjon, og dessverre følger ”Day Watch” i samme spor.
Antons sønn har tatt steget inn i de Mørkes renker, og mens de Mørke forsøker å lure frem en krig så er det fortsatt i de Lyses interesse å forhindre dette. I midten av det hele står et magisk kritt som kan benyttes til å endre skribentens fortid. Dette er naturligvis noe både de gode og de onde vil ha tak i, men viktigst er det for Anton som på mange måter har fremtvunget den spente situasjonen som blir enda mer svekket av sønnens og ”kjærestes” kamp om hans gunst.
Filmatisk har Bekmambetov og hans samarbeidere tonet ned på de mange slitsomme filmeffektene fra førstefilmen, men spesialeffektene er enda mer spektakulære, og narrasjonen kanskje enda mer kaotisk og full av hull denne gangen. Historien blir i sin helhet overskygget av de ekstravagante effektene og den overdrevne bruken av pompøs og overdramatisert musikk og kunstneriske utskeielser, og det er så mange tanker og drømmer hos filmskaperen som tvinger seg inn i filmen at det hele ender opp som et tomt skall med større vekt på stil enn innhold.
Dette innebærer at innlevelsesnivået ved filmen blir ganske fraværende. Kjærlighetshistorien fremstår både uinteressant og uinspirert, og det samme gjelder forholdet mellom sønn og far. Mye av årsaken til dette ligger nok i halvlabert skuespill, men også i Bekmambetov & co sin ikketilstedeværende evne til å skape gode karakterillustrasjoner. Alle karakterene fremstår rett og slett flate og livløse.
Naturligvis er det mye fint filmarbeid her som ved ”Night Watch”, slik som hesterittet ved filmens start, men dette kan dessverre ikke redde en film som ikke engasjerer på det narrative plan. En svak firer er hva Bekmambetov karrer til seg denne gangen.
Teknisk Bildet og lyden er av ypperste kvalitet, og med glede oppdaget jeg at man kan få et heidundranes flott 5.1 DTS lydspor her. Det kan dog også velges 5.1 DD. Filmens dialoger foregår på russisk, så teksting er en selvfølge, men til tider slet jeg litt med å holde tritt med tekstingens tempo.
På ”Night Watch”-utgivelsen var det massevis av ekstramateriale – så er det ikke denne gangen. Her er det lagt til en 26 minutter lang ”The making of Day Watch”, og en russisk trailer. Dokumentaren blir noe vel repeterende og lang, men inneholder til tross for dette en del grei informasjon om filmen, med kommentarer fra et stort utvalg av de involverte. Tekstingen er av en merkelig grunn annerledes fra selve filmen på noen av scenene i denne versjonen, så en kan jo lure på om tekstingen var feil i selve filmen.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
Utgivelsen: 
