Legend (1985)

Legenden som alle burde glemme

Av ARKarakter:

Del på Facebook30.09.02

Legend er nok en versjon av den klassiske fortellingen om det gode mot det onde. Vi befinner oss i en fantasiverden bebodd av feer, mennesker, dverger, enhjørninger, alver, gnomer og djevler. Denne verdenen bærer dessverre altfor store preg av å eksistere i et studio og som seer klarer man aldri helt å glemme at dette kun er en film og ikke virkelighet. Midt i denne verdenen befinner Tom Cruise seg, eller Jack, som han heter i filmen. Jack er en skogens mann og bedriver stort sett dagene med å svinge seg omkring i trærne, omtrent som Tarzan.

Langt der inne befinner det seg også en prinsesse ved navn Lilli. Lilli og Jack har et særdeles godt øye til hverandre og kan ofte observeres sittende i lange dype samtaler under et tre i den store "skogen", kun avbrutt av en og annen leksjon i dyrespråk. En dag bestemmer imidlertid Jack seg for å ta Lilli med for å se på enhjørningene. Disse fagre skapningene befinner seg nemlig bare i skogen en liten stund, og Jack vil overraske Lilli ved å la henne få se hvor fantastiske enhjørningene jo er.

Alt går imidlertid galt når Lilli bestemmer seg for å forsøke å få kroppskontakt med en av enhjørningene. Idet hun lokker dem til seg, blant annet ved hjelp av sang, skaper hun uheldigvis en mulighet for de onde gnomene som lusker i buskene til å iverksette sin listige plan.

Handlingen har gode elementer, men blir for barnslig og tøysete sett under ett. Filmen minner på mange måter om en light-versjon av "Ringenes herre"; man har mange av de samme ingrediensene, men med et helt annet resultat. Det bygges dårlig opp under spenningsmomenter og det er heller ingen forklaring på hvorfor personene i filmen gjør det de gjør. Man mister flyten gjennom det hele og ender opp med en usammenhengende og oppstykket film.

Ellers er historien rimelig forutsigbar og følger en velprøvd oppskrift som det har blitt kokt suppe på litt for mange ganger. Man føler man har sett dette før så altfor mange ganger. Produksjonen legger seg i utgangspunktet på en seriøs linje, men har kulisser, handling, kostymer og skuespill som sier det motsatte. Dette er motstridende og forvirrende, og gjør at man ikke klarer å ta filmen alvorlig.

Selv om Jack er en skogens mann, er slettes ikke Tom Cruise det. Han passer bare ikke inn i skogen med sitt platinasmil og lange, "vakre" hår. Dette hindrer ham slettes ikke i å rulle seg rundt i "livaktig" snø eller kaste seg utfor klipper i spektakulære svalestup. Cruise imponerer slettes ikke i denne filmen og det hele virker falskt og uengasjerende. Prinsessen blender oss heller ikke med sine skuespillerferdigheter, men er dog litt bedre enn Cruise. Dvergene har steinansikter og det man kan skimte av ikke-påmalte ansiktsuttrykk er heller tynt.

Filmen utgir seg i tillegg for å være et gigantisk, historisk epos, mens den i sannhet kun blir en blek skygge av dette. Spilletiden runder akkurat en og en halv time, og det sier seg selv at man ikke bør prøve seg på så altfor mye på denne tiden. Det hagler også med klisjéer, kjent fra for eksempel eventyr. Dette bygger bare ytterligere opp den "been there, done that"-følelsen man unektelig sitter igjen med. Totalt blir dette for lite nyvinnende og filmen føyer seg fint inn i rekken av produksjoner som ikke utmerker seg på noe vis og raskt blir glemt. I tillegg strekker det heller ikke til med tanke på det visuelle, jeg er klar over at dette er en "gammel" film og jeg forventer ikke tonnevis med lekre CGI-effekter. Det er heller stilen på sminken og effektene som er brukt jeg ikke liker.

DVD-utgivelsen er ribbet for alt som på godt norsk heter "features", vi får den sedvanlige traileren (denne traileren er heldigvis av det bedre slaget), og det var alt, folkens! Bildet vi får på filmen er av helt grei kvalitet uten de store feilene, og presenteres i 16:9-optimalisert 2.35:1 bredskjerm. Lyden er på sin side i stereo.

Filmen får pluss for gode tendenser og noen bra elementer, men på den annen side får den minus for skuespill, kulisser, og mangel på kontuinitet og stemning. Man føler at dette slettes ikke er et helhjertet forsøk og at filmskaperne ikke helt har bestemt seg for hvilken type film man vil lage. Dermed slutter vi på en treer, noe en god DVD-plate lett kunne rettet på, men den gang ei ...