Laura er oppvokst på et tilsynelatende idyllisk barnehjem ved den spanske kysten. Trygge i lyset av et fyrtårn og med omsorgsfulle mennesker rundt seg leker de uskyldig ute i bakgården. Men en dag blir Laura adoptert bort, og hun mister all kontakt med sine barndomsvenner.
I voksen alder bestemmer hun seg for å reise tilbake til det nedlagte barnehjemmet for å ta opp igjen virksomheten, med mannen Carlos og deres adoptivsønn Simon. Men noe murrer i veggene. Lille Simon vet ikke at han er adoptert og han vet heller ikke at han er HIV positiv, før noen plutselig har fortalt det til han. Men hvem? En gammel kvinne kommer på besøk og er litt for interessert i stedets historie. Hvem kan så hun være?
Det skjer mystiske ting i huset og spenningen ligger hele tiden og murrer, og når barna som skal bo på barnehjemmet ankommer konfronterer Simon sin mor med det faktum at han er adoptert og at han er dødssyk. Ikke lenge etterpå forsvinner han sporløst. Letingen etter Simon tar nesten fullstendig knekken på både Laura og Carlos. Jeg skal ikke røpe hvordan det går, men ikke forvent deg en plottvist av typen man finner i The Others eller Den sjette sans.
Filmen er først og fremst et tragisk drama der en mor mister sin sønn på uforklarlig vis, og hvordan dette påvirker hennes og mannens liv. De er kanskje to i dette forholdet, men det er Laura som er filmens ubestridte hovedperson. For øvrig mesterlig spilt av Belén Rueda. På den andre siden er filmen en klassisk spøkelseshistorie. Noe skjedde med alle barna som var igjen etter at Laura flyttet ut, og nå går de igjen i gangene. Laura sin jobb blir å finne ut hvordan hun skal få kontakt med dem, for hun innser til slutt at de er de eneste som kan hjelpe henne med å finne Simon.
Filmen er uten tvil spennende og engasjerende, men spøkelseshistorien fungerer dessverre ikke like bra som det tragiske dramaet. Det er selvsagt noen scener som er gufne, spesielt når de døde barna endelig viser seg, en mesterlig sekvens som jeg ikke har sett maken til, men helheten er langt mindre guffen enn de tidligere nevnte The Others og Den sjette sans. To av mine personlige favoritter i genren. El orfanato holder seg edruelig hele veien, ingen fancy spesialeffekter eller sminkemonster som skal skremme oss. Klassiske, skumle kameravinkler, mystiske lyder og nifs musikk burde holde i massevis, men regissør Bayona og produsent Guillermo del Toro lykkes bare delvis. Dessverre.
Bildet Filmen er overført til Blu-ray i originalformatet 2.35:1 og i full HD. Og bildet ser stort sett meget bra ut. Svært lite å utsette på verken farger eller detaljnivå, men siden dette er en grøsser så forventer man store ting av sortnivået og dette er dessverre litt varierende. Stort sett er det bra, men noen ganger er det stygge artefakter i det aller sorteste, som ødelegger litt for den totale opplevelsen. Godt bilde, men du får ikke bakoversveis.
Lyden Lydeffekter er viktig i en slik film, og med True-HD lydspor så leverer filmen varene. Den spanske dialogen kommer tydelig frem i midten, og alle de nifse effektene er godt spredt rundt omkring i rommet. Subben får seg også noen sjokk underveis.
Bonus En litt sparsommelig pakke med bonusmateriell dette her. Prøvespillingen til gutten som spiller Simon, noen kortfilmer om sminke, effekter, scenografi, slettede scener osv. Intervjuer med Guillermo del Toro og Juan Antonio Bayona, men ingen intervjuer med skuespillerne. Man utnytter ikke Blu-ray formatet skikkelig på denne måten.
Liker du spøkelsesfilmer så bør du få med deg denne, selv om den ikke når opp til toppen i genren.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
Utgivelsen: 
