Tina - What's love got to do with it (1993)

Sex, drugs og rock'n vold

Av LH, JTRKarakter:

Del på Facebook09.10.99

Denne filmen kunne sikkert lett blitt ganske kjedelig - dokumentarfilmer blir noen ganger det. Men historien om en av rockemusikkens desidert største navn lukter det svidd av, og med gnistrende skuespillerprestasjoner, drivende musikkbruk og en god spenningskurve i fortellingen har filmen om Tina Turner blitt en aldri så liten perle. Forholdet mellom Ike og Tina er som skapt for lerretet; de fleste vil si at den passer langt bedre der enn i virkeligheten. Tittelen sier det meste: "What's love got to do with it".

Åpningen av filmen er like gripende som resten: Lille Anna Mae (Tina) synger så det gjaller i et gospelkor, og blir sendt ut. På veien hjem oppdager hun moren og søsteren som reiser sin vei, og overlater henne til bestemoren. Når bestemoren dør er Anna Mae vokst opp, og først da gjenforenes hun med moren og søsteren. På en klubb i nærheten er Ike Turner den store attraksjonen, både musikalsk og som storforbruker av klubbens kvinner. Under en av de vanlige seansene der Turner lar mikrofonen vandre blant håpefulle som vil synge sammen med ham, havner mikrofonen hos Anna Mae, og med sin spesielle stil synger hun flettene av "konkurrentene". Anna Mae blir en del av Ikes band, og også en del av hans kvinner. Resten av historien er stort sett kjent: Ike og Anna Mae gifter seg, han gir henne artistnavnet "Tina", og forholdet preges av "sex, drugs og rock'n roll". Og en del vold.

Filmen om Tina Turners liv fram til utgivelsen av hennes første soloplate og kjempehiten "What's love got to do with it" skildrer et liv ingen har fortjent. Men filmen forsøker også å vise hvorfor Ike oppførte seg som en drittsekk, og hvorfor Tina ikke forlot han tidligere.

Angela Bassett og Laurense Fishburne er gnistrende i sine roller. Bassett har en, i utgangspunktet, håpløs oppgave med å framstille en av historiens mest markante artister hva angår kroppsføring, men hun gjør det på en imponerende måte. Og "playback-scenene" er så gode at ingen tenker over at dette er en skuespiller som etterligner en rockestjerne.

DVD-utgivelsen har ingen godbiter å by på, men den obligatoriske scene-aksessen er der i hvert fall! Bildekvaliteten er god, men handlingen går jo stort sett for seg i røykfylte lokaler, så dette er likevel ikke filmen du bør bruke for å overbevise venner og kjente om at DVD er himla mye bedre enn alt annet. Formatet er for øvrig 16:9 Fullskjerm. I en film som denne spiller naturligvis musikken også en stor rolle, og lydsporet er bedre enn man kan forvente når musikken er spilt inn for ganske mange år siden. Faktisk kunne man nesten kjøpt denne utgivelsen bare på grunn av musikken, vel og merke hvis man har litt til overs for parhestene Turners utgivelser.

Alt i alt er dette en drivende god film, med en handling som fenger fra start til slutt. Skuespillet er av beste klasse: Bassett og Fishburne gir et liv til hovedrollene en seer ikke kan klare å unngå å bli grepet av. Dermed har dette blitt en film som ikke bare bør sees av ihuga Tina Turner-fans - dette er faktisk litt av en godbit uansett.