Så var det tid for å la Will Smith kle seg i outfiten til en superhelt, men det er langt fra noen kjent eller vanlig superhelt, så da skulle det vel normalt sett blitt en innovativ og spennende actionfilm?
Etter å ha forsøkt å gjøre alle til lags med sine superkrefter er Hancock (Will Smith) lei. Enten så ender det opp i et søksmål eller så kaller små unger ham for en drittsekk på gata. Det er ikke rart at Hancock ikke har den gløden som vi normalt ser i superhelter. Når så en overambisiøs PR-konsulent vil gjøre sitt beste for å utføre en omprofilering av navnet og ryktet til Hancock, blir det starten på noe helt nytt. Men det er langt fra nok, for oppi det hele finner Hancock ut at han ikke er alene om å inneha superkrefter...
Dette med å fortelle en helt annerledes type historie om en superhelt er jeg helt og holdent positiv til. Hvordan er det egentlig med baksidene, og hva om superhelten selv går lei grunnet dagens samfunn og dets tilhørende søksmål som dukker opp over et vondt ord? Tematikken er faktisk ganske så spennende, og det gjorde at jeg gledet meg litt til å se hvordan Will Smith formet denne karakteren, og hvordan regissør Peter Berg la frem historien.
Først kan jeg vel si at historien er bedre i kortformat enn hva de har utviklet her. Peter Berg har nesten laget en altfor barnevennlig versjon av noe som kunne vært stilig, voksent og lekent. Dette kan nok lett ha vært for å tiltrekke seg et bredere publikum, men nå vet jeg heller ikke hvordan manuset så ut da det første gang ble lagt frem. Det har kanskje ikke vært opp til regissøren i det hele tatt? Filmen spiller for eksempel alt for mye på humor og romantikk til at den fungerer som en tøff actionfilm. Den legger mye vekt over på disse sjangerne som jeg synes kun bør være til stede med en minimal dose, og ikke slik som her hvor både romantikken og komikken tar overhånd.
Det starter utrolig lovende og litt småmorsomt, men når vi setter gaffelen og kniven i midtpartiet ser vi at det ikke holder mål, noe som gjør at det blir seigt og tungt å fordøye. Slutten er også litt skuffende da den ikke inneholder noen stor showdown, men heller fokuserer på problemene til vår godeste Hancock. For meg så blir det litt rart når en superhelt-film verken har fokus på en skikkelig fiende og heller ikke holder fokus på å briljere med kraftfulle effekter.
Når det gjelder skuespillerne så har våre tre hovedpersoner - spilt av Will Smith, Charlize Theron og Jason Bateman - en god kjemi på skjermen. De klarer seg også ganske godt på egenhånd, men her er det selvfølgelig Will Smith som får mest å gjøre. I stor grad så er det den karismatiske Smith som viser mest tyngde i denne filmen, men den ofte meget gode Theron beviser sitt talent når hun gang på gang stjeler de dramatiske øyeblikkene.
Helheten av denne filmen gjør meg veldig splittet, for jeg likte jo det jeg så. Allikevel så var det mange små feil som gjorde at jeg ikke følte at filmen hadde noe klimaks, og dessuten så er det par store plot-hull her også. Regissøren Peter Berg og alle de tre skuespillerne som fronter denne filmen kan mye bedre enn dette, og jeg velger nok flere andre av deres filmer over denne når som helst.
Bildet Jeg var veldig positiv til en slik film når det gjelder bildet, for jeg regnet egentlig med god CGI, rikelig med farger og full kontroll på sortnivået. Fasiten som denne filmen leverer etter endt oppgave består derimot av følgende: CGI'en er ikke spesielt imponerende, fargene er godt dekket opp, detaljene kan man beskue i sine nydelige omgivelser og sortnivået var for så vidt en sak som ikke bød på alt for mye utfordringer. Til å være en film med et greit budsjett, som er avhengig av at CGI'en fungerer, så vil jeg kalle meg selv for en skuffet kar. For det var akkurat der filmen trengte å imponere, hvor den faktisk ikke vartet opp til fest. Bortsett fra dette så ser bildet fortreffelig godt ut og kommer krypende over skjermen i standarden 2.35:1.
Lyden Det er nesten som om filmen klarer å pynte over dårlig CGI og en småsvak historie, ved å pøse ut noen toner som dundrer og braker til den store gullmedaljen. Men det betyr ikke at jeg ble helt mo i knærne av lydsporet som filmen kommer med, for jeg synes faktisk at det blir litt stille i noen små perioder, noe som jeg selvfølgelig ikke skal legge skyld på selve lydsporet, men derimot at de ikke har valgt å bruke lyder der hvor de hadde hatt en stor mulighet til det. Kvaliteten i lydsporet - for øvrig representert ved standarden Dolby TrueHD - er noe jeg ser meg meget fornøyd med, og jeg vil hylle det herlige trøkket som ligger bak de tunge lydene og den krystallklare diskanten som ytrer rettferdighet til de klare og smalere tonene.
Bonus Det som er lagt ved som ekstramateriell er jeg litt mer tilfreds med, for her kommer vi innom hvordan karakteren Hancock ble skapt, hvordan stuntsene og garderoben ble laget og mye mer. Jeg vil trekke frem den biten hvor de bryter ned noen scener (for å vise hvordan de har satt sammen flere nivåer CGI og resten av den virkelige scenen) som et av høydepunktene. Et siste innslag kommer også innom dette med spesialeffektene, men det er ikke spesielt stas å høre masse skryt når utfallet ble særdeles skuffende.
Den totale pakken gjør at jeg sier meg mer fornøyd med den tekniske biten enn hva selve filmen presterer. En helt grei film var mye mindre enn hva jeg hadde forventet da jeg så en trailer for "Hancock" for en haug med måneder siden. Allikevel så briljerer heldigvis utgivelsen med et godt bilde (til tross for laber CGI) og et lydspor som fungerer meget godt. Ekstramaterialet er ganske så godt, så på den positive siden så hever bonusstoffet og de tekniske sidene den totale opplevelsen.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.