Utgivelsen: 
Battlestar Galactica - Sesong 4 (2008)
Slutte mens leken er god
Det skulle vise seg å være vanskelig å avslutte den beste Sci-fi-serien noensinne laget.
Serien starter med at Starbuck dukker overraskende opp i et uskadd romskip, hun hevder hun har vært på Jorden og vet hvilken vei hun skal lede flåten. Vi aner at våre helter er nærmere enn de noen gang har vært, og når de ankommer Jorden midtveis i sesongen, bare for å finne en planet som har vært ødelagt i tusenvis av år, setter desperasjonen virkelig sine klør i våre hovedpersoner. Ikke alle takler presset.
Avsløringen av hvem som er den siste cylonen står også sentralt, og jeg må ærlig innrømme at jeg så ikke den komme. En borgerkrig hos cylonene gjør at menneskene nå kan alliere seg med de mest sympatiske av robotene. Ikke alle menneskene er like begeistret for dette, og vips, så har vi opprør og mytteri om bord Galactica.
Maktkampen fortsetter både hos mennesker og roboter, og jeg føler for første gang at serien begynner å gjenta seg selv. Spesielt i siste halvdel av sesongen, der alle de store avsløringene skal komme, føler jeg at det går litt på tomgang oppi hodene til manusforfatterne.
Mange av episodene er utvidet, og spesielt finaleepisoden, Daybreak, har hatt godt av dette. Mange nye bakgrunnshistorier blir fortalt, men fremdeles er selve sluttscenen en dårlig skrevet og tåpelig moralsk pekefinger jeg kunne klart meg godt uten. Blir vanskelig å gå mer i dybden uten å avsløre for mye, men jeg hadde i mitt stille sinn håpet at den hadde endt opp i ekstramaterialet, og kuttet ut av selve episoden. Ene og alene er denne sluttscenen nok til å vippe serien ned fra en sekser. Men frem til denne scenen er avslutningsepisoden en episk fortelling, der det er virkelig rørende å ta farvel med menneskene som jeg har blitt så godt kjent med i løpet av serien. Jeg er litt sentimental når det gjelder slike ting, det innrømmer jeg.
Som vanlig er skuespill, design, foto, musikk og spesialeffekter i toppklasse. Men som nevnt mangler det litt på originalitet og nyskaping når det gjelder manuset. Det er ikke lett å avslutte noe så bra som det vi har sett i sesong 1-3, fallhøyden er for stor, og det skurrer litt når jeg ser hele sesong fire under ett.
Denne utgivelsen inneholder også filmen Razor, som forteller historien om en ung Adama, samt hva som skjedde med Battlestar Pegasus like før cylon-angrepet. Denne har tidligere vært utgitt som enkeltstående film på dvd, og er etter mitt syn vel verdt en titt. Den tetter igjen noen plot-hull, og har en god del spektakulære scener. I denne sammenhengen er den strengt tatt som ekstramateriale å regne, og strengt tatt bør den sees før man begynner på sesong fire.
Battlestar Galactica fikk en litt utilfredsstillende avslutning, syns jeg. Og verken filmen The Plan, eller spin-off serien Caprica klarte å fylle tomrommet. Men det er kanskje best å gi seg når man i alle fall er i nærheten av toppen?
Teknisk
Ingenting å utsette på det tekniske, nok en gang har vi med det røffe og kornete utseendet å gjøre. Ingenting feil på disken, dette er slik serien var tenkt å se ut. Så kan man mislike det så mye man bare vil. Lyden er fyldig når det trengs og distinkt når det påkreves. Absolutt godkjent.
Ekstramaterialet er enormt omfattende også denne gangen, med enorme mengder slettede scener, bakomfilmer, isolerte musikkspor, kommentarspor og mye, mye mer. Dette er snop for fansen! Spesielt The Battlestar Orchestra live er verdt en titt, der de fremfører musikken fra serien foran et engasjert publikum.
Battlestar Galactica er ikke bare en av de beste science-fiction-seriene jeg har sett, men også en av de beste dramaseriene. Den har flyttet grenser mellom genrene, og den har fått mennesker som vanligvis ikke liker sci-fi til å omfavne karakterene, historiene og den episke reisen som våre venner legger ut på.
Jeg kommer nok til å se den om igjen, i sin helhet en gang i fremtiden, da er det godt å ha solide Blu-ray-utgaver stående i hyllen.