Utgivelsen: 
Unthinkable (2010)
En spenningsopplevelse
Muslimer og bomber, nå igjen? Vel, filmen holder heldigvis ikke tilbake for noen ting.
Amerikanske Steven Arthur Younger (Michael Sheen) har konvertert til islam. Nå har han plutselig plassert tre atombomber i forskjellige byer i USA i en slags protest mot den amerikanske krigføringen i Midtøsten. Younger lar seg fange av FBI og en psykologisk kamp begynner for å finne ut av lokasjonen gjennom avhør av bombemannen.
Virkemiddelet er enkelt. Bare slipp inn H (Samuel L. Jackson), en uortodoks forhørsmann med noe ekstreme metoder for å tvinge fanger til å snakke. Metodene er selvsagt alt annet enn lovlige, slik vi vanligvis forholder oss til lovverket, så i en desperat situasjon oppstår etiske spørsmål rundt hvor langt man kan strekke seg.
Utrolig nok fungerer dette ganske godt som spenning da filmen på mange måter er grensesprengende, grotesk og overraskende god. Der andre filmer ville skjult seg bak enkle løsninger og en avskjerming av virkeligheten fremstår Unthinkable som langt mer direkte, slik at filmens tittel ikke lyver.
Artig er det også å se hvordan Samuel L. Jackson stortrives i rollen som H, en karakter som heldigvis viser seg å være langt mer klok og nyansert enn først antatt. Engasjementet han er kjent for blir virkelig viktig for filmens egen fremtoning da handlingen i utgangspunket kunne ha vært for smal for de fleste.
Underveis åpner filmen seg opp som en passe smart spenningsfilm hvor handlingen stort sett foregår i ett rom. Den kan derfor på sett og vis sammenlignes med 12 Angry Men, uten å være like stødig, men det er da ingen som krever en slik sammenligning. Det er like fullt helt klart at intensjonen er mer enn bare å vise seg fra den sjokkerende siden ettersom vi innbys til å reflektere over USAs antiterrorarbeid.
Men først og fremst er Gregor Jordans film en ganske bra thriller som garantert evner å holde mange tilskuere oppslukt av den intenst spennende handlingen. Ta gjerne sjansen på denne som helgefilm.
Teknisk
Bildet som kommer i 16:9 fullskjerm er på ingen måter særlig imponerende, definitivt på grunn av den store mengden kornete bilder. Om det er intensjonen eller ei, er vanskelig å si, men inntrykket av ustødig håndverk er helt klart til stede.
Lyden kommer til sin rett i Dolby Digital 5.1. Effekter spretter frem når det kreves, men ikke særlig mer enn det.
Ekstramateriale får du klare deg uten.