Hevnen er søt (1997)
Sex, løgn og camera obscura
Historien har selvfølgelig blitt fortalt tusen ganger før, og den kommer til å bli fortalt igjen; en ung mann blir forlatt av sin forlovede, og er villig til å gjøre hva som helst for å vinne henne tilbake. Underveis blir det også tid til litt forviklinger, men slutten blir selvfølgelig lykkelig tross alt, og dermed er i grunnen Addicted to Love oppsummert på en grei måte uten at vi har utelatt alt for mye. Men vi satt likevel (litt overraskende) med en positivt inntrykk av denne filmen og velger å gi den grei ståkarakter; det er selvfølgelig skuespillerne som må redde en film som dette, og det klarer faktisk Meg Ryan og Matthew Broderick langt på vei å gjøre.
For å gå litt grundigere til verks; Matthew Broderick spiller rollen som Sam, superforelsket superastronom, som drar etter sin forlovede til New York etter at hun har forlatt ham for en annen, en franskmann med navnet Anton, som hun attpåtil har flyttet inn med. Fast bestemt på å vinne henne tilbake, rigger han seg til i nabobygget, og ved hjelp av sin astronomibakgrunn bygger han et teleskop, et camera obscura, som han bruker til å observere eksen og hennes nye samboer. Et camera obscura er et sinnrikt linsesystem , som man kan bruke til å projisere teleskopbildet opp veggen, som i en slags kinosal. Han setter i gang med en grundig observasjon av de to i håp om å kunne forutsi når forholdet deres ryker slik at han kan være på pletten og gjenvinne sin kjæres hjerte når det skjer. Underveis kommer han i kontakt med en noe forunderlig kvinne (Meg Ryan) som viser seg å være eks-kjæresten til Anton, og som har sine egne motiver for å holde et øye med franskmannen, nemlig hevn for at Anton knuste hennes hjerte da han gikk fra henne. Med disse to ulike innfallsvinklene bestemmer Sam og Maggie seg for å gjøre sitt ytterste for å ødelegge for de to samboerene, og de lykkes - nesten.
Som vi allerede har nevnt er det skuespilleren som redder denne filmen, og da først og fremst Meg Ryan og Matthew Broderick, som ser ut til å ha hatt det helt fortreffelig da de spilte inn denne filmen, og det gjenspeiles tydelig i forholdet som utvikler seg mellom de to karakterene. Men også Tcheky Karyo, i rollen som Anton, gjør sitt bidrag og framstår kanskje alt i alt som den mest interessante karakteren av dem alle. I rollen som Sams kjæreste Linda møter vi Kelly Preston som vi tidligere har sett i Jerry Maguire. Griffin Dunne gjør sin regissørdebut med denne filmen, og det kan i hvert fall virke lovende med tanke på framtidige prosjekter.
Nå er undertegnede i utgangspunktet skeptisk til filmer i kategorien «romantisk komedie», fordi disse ofte har en tendens til å legge for mye vekt på ordet romantisk , og dermed blir kjedelige, langdryge umorsomme, forutsigbare og ofte har Sandra Bullock på rolleslisten. Addicted to Love er faktisk til tider morsom, om enn til tider på grensen til slapstisck, og historien snur og vender et par ganger før rulleteksten går over skjermen, og dermed er forventningene allerede overgått.
Rent teknisk er den til tider vakkert laget, ikke minst fungerer bruken av det tidligere nevnte camera obscura på en utmerket måte, og gir filmen en original vri vi ikke har sett brukt før. På et rent logisk nivå strekker Addicted to Love til tider grensen litt vel langt; Sam som i det ene øyeblikket bruker et stort astronomisk observatorium til å forutsi en supernova, for så i neste øyeblikke å vende det ned mot parken på høylys dag for å kunne se sin forlovede leke med barna der, eller det faktum at han raser nedover rullebanen i en gammel pickup ved siden av flyet til sin kjære som drar avgårde. Hmmm. Begge scenene får oss til å riste litt undrende på hodet, men det er vel slike ting man kan tillate seg i en film i denne genren for effekten sin skyld. Mindre fornøyd er vi da med at enkelte sceneoverganger har blitt gjort i tegneserie-stil; filmen hadde gjort seg bedre uten.
Bildet er 16:9-optimalsert og ser strålende ut på hjemmekinoen, lyden er presentert i Dolby Digital 5.1 med klar hovedvekt på fronthøyttalerne. Av ekstrautstyr på denne platen er det bare tekstsider, men det er det til gjengeld en hel del av – blant annet forklares prinsippene bak camera obscura, slik at andre sjalu sjeler der ute kan sette igang sin egen overvåkning. :-)
Er man ikke for Rambo-fiksert, og er villig til å møte denne filmen på dens egen premisser er dette faktisk en film man kan slå ihjel et par timer med uten å ha misbrukt tiden for mye. Forvent ingen dypere mening eller overraskende poenger for da vil du garantert bli skuffet, men alt i alt er Addicted to Love faktisk ikke så verst.