Utgivelsen: 
Transformers (2007)
Sci-fi-action-komedie-tull
Særdeles uinteressant blanding av sjangere i en uoriginal mikstur av filmatiske trekk og dårlig kunstnerisk arbeid.
Se filmklipp
Det er nok av de som i sin barndom lot øynene visne hen i en alt for tett stilling til en TV-skjerm innstilt på TV3 og ”Transformers”, og nå som DVD-utgivelsen av filmatiseringen har kommet på markedet kan de som ikke fikk med seg filmen på det store lerretet ta på seg brillene og beskue sine gamle helter på skjermen i stua igjen. Hvis dine opplevelser ikke var av det mer våte slaget da du så tegneseriene så er det rimelig stor sjanse for at du blir skuffet denne gangen.
En kube med enorme krefter har strandet på jorden, og både de gode og onde transformerne fra den fjerne planeten Skrullnicon, eller noe slikt, er på letingen etter den. De onde vil tilintetgjøre menneskeheten, av en merkelig grunn, mens de gode vil redde dem, også av en merkelig årsak. Hvorfor de bryr seg er et mysterium, men slik er det nå bare, og i jakten blir Sam Witwicky (Shia LaBeouf), som tilfeldigvis har brillene med kartet til kuben i sin besittelse, og en vakker jente ved navn Mikaela Banes (Megan Fox) involvert i jakten.
Det er for meg helt uforståelig at folk gidder å se slikt møl som det her. Det kan jo ha noe med at de ikke vet hva de går til, men dere er herved advart. Dette er amerikansk film på sitt verste.
Musikken er så uoriginal og elendig at jeg knapt har hørt maken. Steve Jablonsky har rett og slett knabbet alle de mest utbrukte og idiotiske musikkpartiene i filmhistorien og puttet dem inn i filmen slik at den blir et enda større, pompøst makkverk enn hva den ville vært i utgangspunktet.
Moralene prakkes på deg som uønskede unger etter et års udugelig fyll på byen, og den ene er verre enn den andre. Filmarbeidet varierer fra bra til dårlig uten noe særlig holdepunkt i noen av leirene. Det zoomes raskt inn og ut for å få korrekt utsnitt (det var ikke verdt å ta nye opptak for å slippe det rotete bildet?), og bruken av speil og andre fantasiløse teknikker for å skape et ”nytt” bildeperspektiv er så utbrukt at man kan lure på om Bay og folket egentlig har noe å gjøre innen filmindustrien. De gjør ikke noe egent, de bare tar alt de har sett tidligere som de likte, og setter det sammen til en uoriginal blanding av oppgulp.
Lyden suger, selv om den blir presentert i 5.1. Problemet er ikke lydkvaliteten, men rett og slett lydarbeidet. I all sin pompøsitet har det blitt så lite ekstravagant at det er til å gremmes over. Det eneste som har riktig kraft er stemmene, men så har man slike barne-TV-stemmer som under introduksjonen da…
Du kan kjøre opp anlegget til fullt uten at lydopplevelsen blir særlig god. Det hele fremstår allikevel innestengt på musikk- og effektsiden. Dette er rett og slett dårlig arbeid fra lydcrewet, der de har trodd at store mengder bass ville gjøre susen. Og så har vi det usannsynlige i at folk faktisk ikke hører at robotene snakker og bråker i et volum som ville fått en hunds trommehinner til å sprenges. Hvorfor i svarteste granskauen støyer de stygge, små, onde robotene så jævlig? Skygg unna!
Teknisk
Lyden kommer som nevnt i Dolby Digital 5.1, uten at dette gir filmen noen god lydkvalitet. Det blir rett og slett ikke noe særlig trøkk. Bildet er derimot veldig bra der det vises i 16:9 letterbox (2.40:1).
Ekstramaterialet har man ikke spart på, så det skal denne utgivelsen ha for. Selve utformingen av boksen er også rimelig stilig. Av ekstramateriale får vi en ekstra disk med disse tre temaene: ”Vår verden”, ”Deres krig”, og ”Hva øyet ikke ser”. Mye bakgrunnsinformasjon du kan meske deg med med andre ord, og til tross for en del tullball så er det mange godsaker her.