Utgivelsen: 
47 Ronin (2013)
Eventyrlig dårlig
Den sanne historien om de 47 ronin er forvrengt til det ugjenkjennelige i en strøm av tåpeligheter. Keanu dummer seg ikke mest ut, men bør muligens sparke agenten sin.
Japan, i den sene føydaltiden. Adelsmannen Asano mister livet på grunn av svik og lureri. Hans samuraier blir erklært «ronin», de er nå krigere uten herre og uten ære. Men de pønsker likevel på hevn. Men de onde er magikere og hekser og jeg vet ikke hva. Men på de godes side kjemper Kai, en adoptert bytting som har trent seg opp i krigskunstene. Men i tillegg har han sitt opphav i noen slags magiske krigere som også er smeder eller noe…jeg mistet litt tråden her.
Det er ganske vanskelig å filme et eventyr. Man må mestre en komplisert balansegang, på den ene siden eventyrets konvensjoner og tradisjoner og på den annen side må man presentere noe nytt. Ellers er det nokså meningsløst. Regissøren Carl Rinsch og hans forfattere Chris Morgan, Walter Hamada og Hossein Amidi har til og med tatt på seg å filme tre eventyr på en gang: Det er både hevnhistorien om tittelens 47 ronin, fortellingen om hvordan byttingen Kai skal bli godtatt blant menneskene og finne kjærlighet og kampen mot en heks og en krigsherre med en helt egen agenda. Dette er en tung oppgave selv for dyktige og rutinerte filmskapere. Dette er imidlertid verken dyktige eller rutinerte folk.
Hvordan Carl Rinsch snublet inn i denne jobben er en gåte. Så vidt jeg kan se er hans merittliste begrenset til reklamefilmer. Likevel gir Universal ham 225 millioner dollar og sender ham til Japan? Jeg tipper historien bak dette kunne blitt en mye bedre historie, men den undergraves selvsagt noe av at dette nullet lager en møkkafilm. For en møkkafilm er det. Fortellingen om de 47 ronin er faktisk sann. Den er vel dokumentert, så vi vet med en høy grad av sikkerhet at her verken var drager eller hekser eller magiske byttinger på ferde. Litt av dette ble kanskje antydet i de mange teaterversjonene opp gjennom hundreårene, men i det vesentlige er dette klasket ukledelig på av Hollywood. Jeg tror kanskje at Universal luktet en fantasytrend, først og fremst på grunn av Game of Thrones, og fikk lyst til å slenge seg på jo før jo heller. Men dette kan sammenliknes med å gå forbi en restaurant, kjenne den liflige duften av lammelår med urter og hvitløk – for så å gå inn i nærmeste supermarked og kjøpe seg en hjulvisp og et par sokker.
Det er ikke bare det at filmen er en fantasyversjon av en autentisk hendelse. Det kunne til og med vært moro. Det er heller ikke bare det at filmen bommer på fantasyelementene, her kastes det rundt hekseri og monstre tilsynelatende helt på måfå. Det er ikke bare det at effektene suger, de er visuelt fantasiløse, nærmest verdiløse. Animasjonsmonstre og klær som flagrer er det vi får. Dette er plagsomt, nesten like plagsomt som de tafatte og kjedelige actionsekvensene. De ligger nærmere Olsenbanden enn Matrix, nærmere Olsenbanden jr. enn House of the Flying Daggers.
Det aller verste er at vi har å gjøre med en Keanu Reeves-film der Keanu fremstår som filmens mest livlige og karismatiske aktør. Han er den eneste i filmen som ikke høres ut som om han leser replikkene for første gang, rett fra en teleprompter. Heksedamen Rinko Kikuchi byr dertil på en gnagende og irriterende høytlesningsstemme, men Gamle Trestokk (kjælenavnet mange av oss bruker på Keanu) er fullstendig omringet av trestokker, mange av dem er helt forsteinede. Jeg tror ikke jeg noensinne har sett på maken til stivt og trist spill, og kan ikke forklare det på noen annen måte enn at regissøren Carl Rinsch tror at det er slik japanere er.
Man kan alltids lure på hva Kurosawa ville gjort med denne historien. Mest sannsynlig hadde han redusert antallet samuraier eller ronin til oversiktlige sju, droppet den kronglete historien om renkespill og svik på høyt politisk plan og kuttet ned til det som er kjernen av fortellingen: Kampen mellom det gode og det onde. 47 Ronin er kampen for å holde seg våken.
Teknisk
Helt ok lyd og bilde. Ekstrastoffet er noen deleted scenes, og en bakomfilm delt opp i fire temaer. Nokså trivielle greier.