Mickey Mouse in Black and White - Volume 2 (1935)

Flere historiske dokumenter

Det er en irriterende sortering, for DVD-sett nummer to dekker samme periode som volum 1. Og siden de mest kjente filmene er brukt opp, er en følelse av andresortering ikke til å unngå.

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook17.11.09

Fotogalleri

Det er egentlig ikke uventet, men det som var filmenes aller største force da de kom, representerer også en betydelig svakhet så mange år etterpå, beklageligvis lettere å se når vi får den samme perioden fra 1928 til 1935 en gang til og ikke helt føler det samme historiske suset.

Egentlig er dette med lydfilmen litt pussig, for teknologien for å lagre og gjengi lyd er eldre enn filmen. Da man begynte å sende ut levende bilder i underholdningssammenheng var dette imidlertid mer enn nok å fordøye for publikum – og mer enn dyrt nok for filmprodusentene. Da publikum begynte å bli så blaserte at de ble frekke nok til å kreve mer av filmmediet, var det på tide å finne mer effektive måter å selge produktet på. Lydsporet i filmrullen ble til, kinoene måtte utstyre seg med høyttalere og hele fortellerteknikken i mediet ble endret. Pussig nok var det ikke mange andre enn Disney som skjønte at dette kunne endre tegnefilmmediet også. Man skulle nesten tro at det var nok med figurer som kunne foreta seg alt som tenkes kunne, innenfor de vide grensene av animatørenes fantasi. Men når de snakker, synger, musiserer og eksploderer – det var et evolusjonsmessig kvantesprang.

Det er ikke lett å fantasere seg selv som publikummer anno 1928, men jeg klarte det langt på vei i første runde og moret meg over bruken av det “nyoppfunne” lydsporet. Deretter var det festlig å se hvordan filmenes innhold og kvaliteten på gagene steg, og ikke minst overvære hvordan nye, sterke stayere som Langbein, Klaus og Klara ble introduserte.

Det er verre andre gangen, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke filmene heller kunne være kronologisk inndelt, f. eks. 1928 – 32 og 1932-35. Da hadde vi beholdt stigningen i stedet for å starte igjen på bunnen av bakken.

Dette DVD-settet er like umistelig som det første for sanne og svorne fans av Mikke og vennene hans. Hvis jeg skulle lære barn i den rette alderen å sette pris på tegnefilm, ville jeg likevel heller valgt Mickey Mouse in Living Color – og hvis jeg ville lære større barn litt tegnefilmhistorie, ville jeg valgt Black and White volum 1.

Teknisk
Kvaliteten er det ikke slurvet med, tross filmenes betydelige alder er de ikke mer slitt enn at de er sjarmerende, og lyden er fortryllende skarp og klar. Mangler i det originale utstyret hører man jo, men slik skal det absolutt være. Ekstrastoffet er av varierende kvalitet og interesse, men vi får noen flere innblikk i hvordan det var å skape tegnefilmer for hånd den gangen for lenge, lenge siden.