Grove mennesker lirer av seg uendelige serier med slibrigheter mens de lager amatørporno. Likevel blir det en merkelig søt love story ut av det hele.
Zack og Miri (Seth Rogen og Elizabeth Banks) har trosset kjønnsforskjellene og vært bestevenner siden barneskolen. Nå når de er oppunder 30 bor de sammen, deler sine håpløse drømmer og sliter hardt i underbetalte lavstatusjobber. Regningene hoper seg opp, strømmen og vannet blir kuttet, men når det er som mørkest settes Zack på en idé. Lavbudsjetts amatørporno. De knytter til seg et team med produsent, medaktører og fotograf og Zack vokser betydelig som person i sin nye rolle som regissør og prosjektleder. Da blir det litt verre som pornoaktør, og scenen der han skal ha sex med sin beste venn får selvsagt konsekvenser.
Jeg vet ikke om det er et poeng i seg selv at nesten all dialog er hemningsløst grisete og ofte på en bestemt uerotisk, nærmest uapettitlig måte. Man kunne jo lett tro at dette, kombinert med det sjuskete arbeidet det er å lage porno, skal skape et kontrapunkt til historien om godt vennskap og søt romantikk. Hadde jeg ikke visst at Kevin Smith har for vane å fylle dialogene med svinprat, kunne jeg lett ha trodd dette. Nå blir det noe man i stedet må prøve å se/høre forbi mens en ellers pen liten film utspiller seg.
For filmen kan faktisk by på tiltrekkende hyllester til både vennskap, kjærlighet og sex. Til tross for hovedpersonenes elendighet og alle grovhetene, er det en tvers gjennom positiv film. Da skader det heller ikke at rollene er besatt av en hel rad av Kevin Smiths mer eller mindre fast skuespillere, for dette bidrar til at kjemien mellom dem er god og ekte hele veien. Jason Mewes, mer kjent som Jay fra Smiths tidligere filmer, gjør en spesielt praktfull forestilling som superpotent sexatlet. Han klarer å skildre både grenseløs stupiditet og ekte hjertevarme på én gang. De to ekte pornostjernene Katie Morgan og Tracy Lords dummer seg ikke ut heller, begge har så mye karisma at de bringer inn langt mer en bare et snev av autensitet til pornoinnspillingen.
Det er for så vidt enkle saker, ikke minst kjærlighetshistorien som virker veldig lettvint. Men filmen inneholder ikke å rent få kostelige scener, og hvis man venner seg til at kjønnsorganer i bevegelse nevnes to ganger i minuttet, er det ikke så verst morsomt heller. Man skal være merkelig skrudd sammen for å bli tent av dette, men man blir iallfall i godt humør.
Bildet
Det er ikke egentlig problematisk, men en rekke feil som i seg selv er små gjør at det langt i fra blir imponerende. Det er litt kornete, litt variasjon i fargekvaliteten, litt flimmer en sjelden gang. Meget mulig at råmaterialet ikke var det helt store heller, noe som bare avsløres mer nådeløst på BD.
Lyden
Tilgjengelig i både TrueHD 5.1 og DTS-HD. Det er tynt med lydeffekter, men musikken lyder uansett bittelitt fyldigere på det brede og høyt oppløste DTS-sporet.
Bonus
Ingen verdens ting. Skuffende, for jeg har en merkelig følelse av at både regissør og skuespillere kan være morsomme off-screen også og det er en ganske bra pakke med bonusstoff på sone 1-versjonen av denne filmen.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
