The Empty Hours (2013)

En liten historie om livet

Enkle virkemidler formidler kompliserte følelser og situasjoner, hvis natur er så universell at gjenkjennelsesfaktoren i karakter- og miljøskildringer gjør et sterkt inntrykk.

Av Tor Martin ÅrsethKarakter:

Del på Facebook01.05.14

På et lite glamorøst motell ved Mexicos kyst skal 17 år gamle Sebastian holde fortet mens onkelen er bortreist. Motellet brukes i hovedsak av folk som skal ha sex, og sammen med de grå og triste omgivelsene er det ikke en vakker verden vi får se. Det er heldigvis bare på utsiden den ikke er vakker, for The Empty Hours viser hvor vakker verden kan være på innsiden. Historien er på ingen måte komplisert eller vanskelig, men viser på en nedpå måte sider av livet som er signifikante, samtidig som de ofte overses. Dette er en av filmene som viser at man ikke trenger å rope høyt for å bli hørt, og er en saktmodig og kontemplativ perle.

At to parallelle historier møter hverandre er et velkjent grep i filmens verden. Måten man har gjort det i denne filmen er ikke nyskapende i seg selv, men det er utført på en måte som gjør det spennende. Dette er en av fordelene med å se film fra mange ulike nasjoner og filmkulturer. Nye vrier på kjente virkemidler dukker stadig opp. Den nevnte karakteren Sebastian begynner å jobbe på sex-motellet, og blir etter hvert kjent med en av stamkundene, som heter Miranda. Når man tar seg tid til å beskrive hver enkelt karakters liv utenfor det første møtet vi får se i filmen, legger det et grunnlag for interessante hendelser. Forventningene som skapes sørger for en sitrende spenning, dog i et veldig rolig tempo. Etter hvert som forventninger innfris og går uforløst hen, blir man tilfredsstilt like fullt. Spenningen ligger i at man aldri vet helt hvordan det kommer til å gå.

The Empty Hours kunne like gjerne vært en dokumentarfilm, og kan gjerne kalles for hverdagsrealisme. Den bærer ikke preg av å være tilgjort, og kunne vært en historie fra det virkelige liv. Det estetiske uttrykket fremhever det flotte innholdet, og passer utmerket til å formidle de ordinære, men samtidig store følelsene. Heldigvis tillater man seg å lefle litt med tørr humor, og dette løser opp stemningen. Et eksempel på den tørrvittige humoren er når den nyansatte vaskehjelpen forklares at det kan være en grisete jobb å vaske etter at det har vært orgier på rommene. Det megetsigende uttrykket i ansiktet hennes er det verdt å se filmen for å få med seg.

Filmens tittel indikerer tydelig hva tematikken er. Livet består av mange tomme timer, og kan til tider virke innholdstomt. Det briljante filmen klarer å få frem er verdien av disse tomme timene. På utsiden kan de virke meningsløse, men har en egen verdi. Ut fra tomheten kan mening og betydning oppstå, noe som kommer så vakkert frem gjennom skildringen av forholdet mellom den unge Sebastian og den voksne kvinnen Miranda. Tilfeldighetenes spill er sentralt i alle menneskers liv, og i realiteten er vi all bundet av interaksjonen med andre mennesker. Fra disse vokser og utvikler man seg, gjerne i en helt annen retning enn man forventer. Det sensuelle crescendoet filmen avsluttes med er en vakker finale som representerer starten og slutten på enkeltmenneskers veier i livet. The Empty Hours er en enkel film som formidler vanskelige følelser på en troverdig og eminent måte.

Denne anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en visning ved Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival.