Utgivelsen: 
Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan (2006)
Effektiv samfunnskritikk
Det er vel de færreste som ikke lenger kjenner til Sacha Baron Cohens karakter Borat, og det burde strengt talt være de færreste som ikke liker ham også. Det måtte være hvis du da ikke er enda en uintelligent og selvopptatt amerikaner, for dette nasjonalistiske folkeslaget på andre siden av Atlanteren får gjennomgå ganske heftig i denne filmen, og nettopp dette er noe av det som gjør filmen så fascinerende og underholdene. Verden elsker å misslike Amerika for tiden, og her får vi mesket oss i mer udugelighet fra nasjonens befolkning, men i stedet for Michael Moores klønete propagandafilmer så fremstår dette som en særdeles underholdene film både i oppbygning, handling, filming, musikk og ikke minst humor.
Filmen handler om kasakhstanske Borat Sagdiyev som drar til USA for å lage en dokumentar som skal fungere som opplæring i Kasakhstan. Med sin heller dårlige engelsk og uvaner fra en relativt usivilisert fortid i Kasakhstan står han på terskelen av ”The Promised Land” sammen med sin produsent Azamat Bagatov (Ken Davitian) - rede for å lære litt kulturell dannelse i New York. På hotellrommet får han dog se en episode av Baywatch, og synet av Pamela Anderson skaper en lengsel i ham som tvinger ham til å endre destinasjon for dokumentarinnspillingen til California.
Handlingen har vel egentlig ikke så alt for mye å si i denne filmen, foruten at den styrker flyten i alle de artige hendelsene og skaper en artig ramme rundt alle de hysteriske hendelsene som Cohen tvinger frem eller kommer ut for – og det er disse begivenhetene som er det viktigste for denne filmen. Filmen har et TV-dokumentarisk utseende ved seg, noe som skaper en mer realistisk tilnærming til innholdet, noe som igjen forsterker det humoristiske i de spontane og ofte dumme kommentarene og reaksjonene fra folkene Borat møter og snakker med. Man sitter med en liten usikkerhetsfølelse av hva som er ekte og hva som er konstruert, og nettopp dette er noe av det som skaper en så fantastisk god atmosfære for filmen. Kan folk virkelig være så dumme i virkeligheten? Det ser så ekte ut at det virker ekte, og sannsynligvis er det meste også det.
Det Sacha Baron Cohens gjør så bra her i forhold til en fjott som Michael Moore er at han skaper en karakter som han setter seg inn i. Han setter seg selv i en situasjon hvor han selv blir en komisk og underholdene karakter, mens Michael Moore fremstår som en manipulativ gnom som forsøker å fremheve seg selv som en form for helt eller forbilde i kampen for sin sak.
Musikken står det at Erran Baron Cohen står for, men jeg vet ikke hvor mye musikk som er komponert til filmen og hvor mye som er kompilert, så jeg skal ikke gå for mye inn på hans oppgave i filmen. Det jeg dog vil kommentere er at musikken generelt er fantastisk god. Mye av musikken har en humoristisk undertone, men den fremstår like fullt kvalitativ i sitt uttrykk, og jeg må innrømme at jeg har fått filmens kasakhstanske nasjonalsang fullstendig på hjernen. Musikken har generelt et orientalsk utgangspunkt som trekker tankene til Borats hjemland Kasakhstan.
Det er vanskelig å trekke frem enkeltscener som ekstra gode her, men jødeløpet i hjemlandet Kasakhstan var et lite høydepunkt, på samme vis som når Borat og Azamat forstår at de leier rom hos jøder, og som de derfor tror at ønsker å ta livet av dem. Heller ikke nakenbrytescenen mellom Borat og Azamat kan man overse. Sykt, men hysterisk artig.
Teknisk
Bildet er meget godt og skaper som tidligere nevnt mer en TV-følelse enn filmfølelse, noe jeg mener gjør filmen godt. Filmen blir dog vist i 16:9 fullskjerm (1.85:1), noe som kjennetegner film i større grad enn TV, uten at dette skader opplevelsen noe. Dette er tross alt ikke en TV-film eller TV-program, så formatet vil jeg ikke trekke noe for. Lyden får man i engelsk, ungarsk og russisk, men det er vel mest aktuelt for de fleste å benytte seg av det engelske lydsporet, og her kan man velge mellom 5.1 og 5.1 DTS. Meget bra med andre ord. Filmen er også tekstet på en god del språk, bl.a. norsk, så dette er veldig bra for de som ønsker dette. To problemer er det dog. For det første så står menyene på gebrokkent engelsk, noe som kan gjøre det vanskelig for de som er svake i engelsk, og for det andre så fungerer menyene så utrolig tregt. Animasjoner og arbeidstiden på menyen er alt for langsomme, slik at det blir rent kjedelig å komme seg mellom de forskjellige mulighetene.
På ekstramaterialefronten finner vi mye snacks. Seks bortklipte scener fra filmen, som i motsetning til de fleste slike scener faktisk er veldig underholdene. Det var nok greit for filmens flyt at de ikke ble inkludert, men at de er med som ekstramateriale er veldig bra, for det er mye smaskens her også. Foruten dette er det med en del scener fra promoteringsturen til filmen, noe som også er veldig underholdene (for eksempel når Borat kaller Moore ”that fat man” og når Marta Stewart skal lære Borat å re en seng i Jay Lenos show), en liten reklamesekvens for soundtraket, samt en trailer for Borats kasakhstanske serie ”Sexydrownwatch” og en TV-reportasje fra Borats opptreden på rodeoshowet (i filmen).
Det er ikke overveldende mye ekstramateriale, men det som er har såpass høy kvalitet at det fremstår bedre enn de fleste filmene som serverer en ekstra disk for ekstramateriale. Man kunne bare ha ønsket seg enda mer, men et sted må man vel sette grensen. Alt i alt en veldig bra DVD-utgivelse.